10 ting du kanskje ikke visste om punktskrift

1.Oppfunnet av en ungdom

Punktskriften ble som sagt oppfunnet av franskmannen Louis Braille.
Braille mistet synet i en ulykke da han var tre år gammel. På den tiden leste blinde opphøyde, latinske bokstaver. Det gikk svært langsomt å lese og det var komplisert å få frem slik tekst. Louis Braille begynte arbeidet med bokstaver som kunne føles, og benyttet nagler med runde hoder til sine forsøk. Han var 16 år da han hadde sitt skriftsystem ferdig.

2. Braille er ikke et språk

Braille er et taktilt alfabet som kan brukes til å skrive på alle språk. Internasjonalt jobbes det med en løsning så litteratur i punktskrift og lydbøker kan lånes gratis på tvers av landegrenser (Marrakech-traktaten).

• Lyst å lære deg punktskrift? Bestill alfabetet her.

3. Startet som en militærkode

Inspirasjonen til punktskriften kommer fra den franske hæren i starten av 1800-tallet. Soldater opprettet en militær kode kalt «nattskrift», slik at de kunne kommunisere i mørket uten å snakke. Som ung gutt lærte Louis Braille om «nattskriving», og kort tid senere utviklet han blindeskriftalfabetet.

• Les også: Nan vant pris i internasjonal skrivekonkurranse

4. Braille-systemet er bygget opp med seks punkter

En bokstav skal lett kunne leses med en finger, og Braille fant ut at den ideelle bokstavstørrelse var på seks opphøyde punkter: tre i høyden og to i bredden, akkurat som sekser på en terning. Av de seks punktene kan det dannes 63 tegnkombinasjoner. Disse brukes til bokstaver, skilletegn, tall og noter. Punktskriften kan også benyttes til stenografi.

5. Braille tar mer plass enn det tradisjonelle alfabetet

Braille tar mye plass på en side. Derfor er braillebøker mye større enn tradisjonelle trykkbøker. For eksempel er boken «Tørst» av Jo Nesbø på 522 sider i vanlig trykk. I punktskrift er den derimot på 1318-A4 sider fordelt på 19 bind. Det må brukes ekstra tykt papir slik at en kan føle bokstavene.

I tillegg har en A4-side bare plass til ca. 28 punktskriftlinjer, mens det går minst 50 linjer i vanlig skrift på en A4-side. Med dagens teknologi kan punktskrift-skrivere prege tekst på begge sider av et ark.

6. Portofritt med posten

Brev og bøker som inneholder kun punktskrift er portofritt med posten. De må da merkes med symbol for dette. Slike selvklebende symbolmerker får du på postkontoret. Ellers ville det blitt svært kostbart å sende punktskrift, da det tar stor plass og veier mer enn vanlig trykk.

7. Leselist gjør at en kan surfe på nettet

Ved hjelp av PC/Mac – og en “leselist” som oversetter teksten på skjermen til punktskrift, kan blinde og sterkt svaksynte lese. På leselisten går punktene opp og ned etter hvilke kombinasjoner som er nødvendige for å få de korrekte bokstavene. Leselisten er maksimalt på 80 tegn, som betyr om lag en linje på en pc-skjerm.

Før dataalderen var synshemmede avhengige av å få trykt tekst i punktskrift for å kunne lese den med fingrene. Med datamaskin, smarttelefon og nettbrett er det mulig å lese informasjon fra internett eller skannet tekst og å sende/motta e-post. Grafiske fremstillinger som bilder, pdf’er og illustrasjoner kan ikke leselisten «oversette» til punktskrift. Ved hjelp av spesielle dataprogrammer og en egen punktskriftprinter, kan tekst skrives ut i punktskrift på ark.

8. Punktskrift-trykkeri i Bergen

Siden 1909 har Norges Blindeforbund drevet sitt eget trykkeri for punktskrift i Bergen. Trykkeriet driver punktskrift-produksjon både for private og det offentlige. Eksempel på oppdrag er trykking av utlånsbøker til Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek og valgmateriell til kommune- og fylkestingsvalg og stortingsvalg.

9. Kortskrift

Ofte kan det være praktisk å forkorte og trekke sammen punktskrift, for å spare plass på papiret. Da blir det mindre å skrive og lese. Derfor har mange synshemmede som bruker braille også lært seg kortskrift, som er en slags mellomting mellom «fullskrift» og stenografi.

10. Produkter, varer og bygg merket med punktskrift

Et krav fra EU gjør at medisinprodusenter må trykke punktskrift på medisinpakker. Og visste du at på Vinmonopolet er det enkelte vinflasker som har punktskrift på etiketten?

Et annet eksempel på blindeskrift i hverdagen kan være knappene i heiser. Blindeforbundet anbefaler at heiser i alle nye bygg merkes med punktskrift, da det er enklere å lese av en blind, sammenlignet med taktile bokstaver. Dette er nettopp fordi tall i punktskrift passer akkurat til en fingertupp.