Øyet avslører sykdom

Øyet er det organet i kroppen som gjør det mulig for oss å se. Det er et kuleformet organ som ikke er mer enn omtrent 25 mm i diameter, og netthinnen (retina), som omvandler lys til elektriske signaler, er kun 0,3 mm i tykkelse. Til tross liten størrelse, kan øyet gi svært mye informasjon om tilstanden i resten av kroppen, forklarer øyelege Nina Veiby.

– Som det eneste stedet i kroppen, kan man i netthinnen se direkte inn på kroppens blodkar (arterier og vener). All forskning tyder på at netthinnens blodkar avspeiler kroppens generelle karstatus, sier øyelegen.

Listen er lang over hvilke sykdommer øyet kan avsløre. I denne artikkelen har vi valgt å fokusere på fem store systemiske sykdommer, samt et par akutte sykdommer der det er spesielt viktig med rask hjelp. I tillegg finnes det en rekke andre sykdommer og tilstander som øyet kan avsløre, men som vi ikke har funnet plass til å omtale i denne omgang.

#1 Diabetes:

Diabetes er en systemsykdom som rammer store og små blodårer i kroppen. Påvirkning av store blodårer kan for eksempel gi hjerteinfarkt, mens påvirkning av de små blodårene kan gi retinopati (sykdom i netthinnen). Diabetes retinopati utvikler seg over tid blant annet på grunn av høyt blodsukker som gir skade av de små blodkarene og nervecellene i netthinnen, og det kan føre til blindhet.

Det er de små blodårene i netthinnen som rammes ved diabetes retinopati. Et kjennetegn ved diabetes er at venolene (små vener) utvider seg, de små arteriolene (små arterier) tilstoppes, det kommer utposninger på arteriolene, og det kan komme små blødninger i netthinnen fordi blodkarveggen blir ødelagt som følge av det høye blodsukkeret. Når blodkarene blir ødelagt oppstår det områder i netthinnen som ikke får nok surstoff og næring. Dette fører igjen til skadelige forandringer i deler av netthinnen. Det skilles ut stoffer som stimulerer til vekst av nye blodårer, som er svake og kan blø mye. Dette kan føre til blindhet på grunn av blod, arrvev og netthinneløsning.

 Øyeleger kan identifisere de første forandringene i netthinnen på et tidlig stadium ved hjelp av spesialkamera og oftalmoskopi.

– Cirka 25 prosent av personer med diabetes (type 1 og type 2) har en eller annen grad av retinopati når de har hatt diabetes over ti år. 95 prosent har retinopati når de har hatt diabetes i mer enn 25 år. Høyt langtidsblodsukker og hvor lenge man har hatt diabetes er de to faktorene som er mest medvirkende til retinopati, sier Veiby.

8,5 prosent av verdens befolkning har diabetes, og Verdens helseorganisasjon (WHO) beregner at diabetes vil være den syvende største dødsårsaken på verdensbasis i 2030. Medisiner og regelmessig screening av personer med diabetes kan forebygge synstap og andre komplikasjoner. Mange tilfeller av type 2 diabetes kan forebygges ved hjelp av sunn mat, 30 minutters fysisk aktivitet hver dag, normal kroppsvekt, samt å unngå røyking.

– Man har estimert at antallet som blir blinde på grunn av diabetes kunne vært redusert med 70 prosent hvis man hadde etablert systematisk øyebunnsfotografering for diabetikere. Fortsatt har man ikke en slik strukturert øyebunnsscreening for alle diabetikere i Norge, og det er et viktig mål for fremtiden, poengterer Veiby.

#2 Høyt blodtrykk:

Allerede relativt tidlig ved forhøyet blodtrykk kan en øyelege oppdage forandringer i blodårene ved å studere øyebunnen. Eventuelle avvik oppdages og tolkes opp mot konkrete graderingssystemer. Disse forandringene i øyebunnen gir utvilsomt et innblikk i hvor høyt blodtrykket måtte være, ifølge Veiby.

– Store forskningsstudier viser at pasienter med tynnere arterier i netthinnen enn det som er normalt i befolkningen for øvrig, har høyt blodtrykk eller økt risiko for å få det. Blodkarenes tykkelse kan enkelt måles på digitale bilder av netthinnen, forklarer øyelegen.

#3 Hjerneslag:

Blodkarene i netthinnen vår er helt synlige fordi de ligger så overfladisk. Disse blodkarene deler embryologiske, anatomiske og fysiologiske karakteristika med hjernens blodkar, og vi kan derfor si at øyet er som et vindu til hjernens blodkar. Hjerneslag medfører plutselig innsettende tap av kroppsfunksjoner på grunn av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon. Blodpropp i hjernen er årsaken til om lag 8 av 10 tilfeller, mens hjerneblødning er årsak til 2 av 10 av tilfellene. Begge deler er tegn på at det er sykdom i blodårene. I mange tilfeller vil en øyelege faktisk kunne avdekke økt risiko for å få hjerneslag.

– En stor internasjonal metaanalyse (McGeechan et al. 2009) av 20.000 middelaldrene og eldre personer viser at utvidet venediameter i netthinnen er forbundet med økt risiko for å få hjerneslag. Dette er uavhengig av de vanlige risikofaktorene som vi kjenner til, som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes, sier Veiby.

NB! I Norge får ca. 15.000 mennesker hjerneslag årlig. Over 60 prosent av disse opplever ulike synsforstyrrelser som gir lese- og orienteringsvansker.

#4 Åreforkalkning:

Aterosklerose, eller åreforkalkning, er en betegnelse på den sykelige prosessen i blodårenes vegger. Fullt utviklet består aterosklerose av ansamlinger av fett, spesielt kolesterol, betennelsesceller og avleirede produkter av disse. Dersom arterioler (de minste arteriene) i netthinnen er tynnere enn det som er normalt, kan dette være et tegn på åreforkalkning.

#5 Hjerte- og karsykdommer:

Blodkarene i øyet er veldig små og det er derfor gjerne i øyet at den første, lille blodproppen setter seg fast. I kroppens større blodkar vil denne proppen kunne passere, men når den kommer til øyets bitte små blodkar, vil den kunne stoppe opp og den er lett for øyelegen å identifisere. Det kan være første tegn på at en større blodpropp er på vei. Resultatet kan være en potensiell farlig blodpropp. Setter den seg fast i den sentrale netthinnearterien inne i synsnerven, kan man bli blind etter få timer, forklarer Veiby. Alle med blodpropp i netthinnens arterier skal utredes som en slagpasient med blant annet ultralyd av hals-kar og hjerte.

En blodpropp i øyet medfører akutt smertefritt synstap. Man kan både få blodpropp i arteriene og venene. Det vanligste er blodpropp i øyets vener og disponerende faktorer er høyt blodtrykk og øyetrykk, hjertekarsykdom og røyking. Pasienter med begge typer blodpropper (arterielle og venøse) skal utredes for diabetes, høyt blodtrykk og koagulasjonsforstyrrelser.

Så er det slik at man hos disse pasientene noen ganger avdekker hjertesykdom eller karsykdom andre steder i kroppen, og at slag, arterieflimmer og hjerteklaff-feil kan avdekkes eller forhindres. Vi kan dermed si at når en øyelege avdekker fortetninger i øyets blodkar, vil det, i ytterste konsekvens, kunne redde liv.

 

Viktig med hjelp så fort som mulig!

Netthinneløsning:

Det finnes en rekke symptomer på netthinneløsning, men typiske faresignaler er økende flytende uklarheter/«fluer» eller lysglimt, samt en økende skygge i synsfeltet på det aktuelle øyet. Netthinneløsning er en alvorlig og akutt sykdom og det er viktig å oppsøke øyelege umiddelbart. Enkelte kan gå med symptomer for lenge, fordi det gode øyet kompenserer for det dårlige. Sjekk derfor synet på hvert øye for seg, jevnlig, ved å holde en hånd over det andre.

Amaurosis fugax:

er en akutt tilstand der det er avgjørende å komme raskt til behandling. Symptomer på amaurosis fugax er forbigående blindhet i minutters til timers varighet. Akutt oppstått blindhet i begge øyne, som ikke går over kan skyldes en blodpropp i hjernens synscortex (bakerst i hjernen). Hvis det kun er blindhet på det ene øyet kan det skyldes en blodpropp i øyets sentrale arterie. Hvis proppen løser seg opp etter noen få minutter kan synet komme tilbake. Amaurosis fugax kan også skyldes kar-spasmer i netthinnens blodkar eller arteritis temporalis og andre vaskulitter.

Hvis symptomene er flimring, sikksakk-mønster eller geometriske figurer i synsfeltet er det mer sannsynlig at det er øyemigrene, som ikke er farlig.

Kilder: Øyelege Nina Veiby, professor Morten C. Moe og professor Goran Petrovski ved Senter for Øyeforskning, Oslo universitetssykehus Ullevål/UiO, Store norske leksikon, Norsk helseinformatikk (NHI) og Oslo universitetssykehus sine nettsider.