Prinsipprogram

Norges Blindeforbund – Ser mulighetene! Vedtatt på landsmøtet 21. – 24. september 2023

Innholdsfortegnelse

Innledning
Vår visjon
Vårt samfunnsløfte
Våre verdier
DEL 1 - Å leve likestilt og likeverdig
1.1 Likestilling og ikke-diskriminering
1.2 Inkludering i det politiske og offentlige liv
1.2.1 Deltakelse i politikk og valg
1.2.2 Brukermedvirkning
1.3 Arbeid
1.3.1 Kunnskap må erstatte fordommer
1.3.2 Tilrettelegging av arbeidsplasser
1.3.3 Karrieremuligheter og videreutdanning
1.4 Levekår og pensjon
1.5 Utdanning og opplæring
1.5.1 En utdanning tilpasset svaksynte og blinde
1.5.2 Tilretteleggingstiltak
1.5.3 Trygt og inkluderende skolemiljø
1.6 Svaksynte og blinde foreldre
1.7 Transport og mobilitet
1.7.1 Tilgjengelighet for gående og kollektivreisende
1.7.2 Tilrettelagt transport
1.8 Kultur, idrett og fritid
1.9 Digitalisering og hverdagsteknologi
1.9.1 Universelt utformede digitale tjenester
1.9.2 Det skal finnes alternativer som ikke krever PC eller smarttelefon
1.10 Assistanse for svaksynte og blinde
1.11 Svaksynte og blindes alderdom
DEL 2 – Rehabilitering og mestring
2.1 Et helhetlig rehabiliteringsforløp
2.2 Kommunenes rolle i rehabilitering og opplæring
DEL 3 - Øyehelse og forskning
3.1 Kunnskapsgrunnlag og forskning
3.2 Synsundersøkelse og synskorrigering
3.3 Behandling av synsnedsettelser
3.4 Bruk av bioteknologi
DEL 4 - Organisasjon og medlemskap
4.1 Trygghet og etiske retningslinjer
4.2 Mangfold og likestilling
4.3 Internasjonalt samarbeid
Referanser

Innledning

Norges Blindeforbund er en interesse- og serviceorganisasjon av og for svaksynte og blinde. Vår organisasjon styres av svaksynte og blinde selv. På mange områder jobber vi for alle funksjonshemmede generelt. Svaksynte og blinde er inkludert når vi bruker begrepet funksjonshemmede.

Prinsipprogrammet vedtas av Landsmøtet og beskriver Norges Blindeforbunds langsiktige mål og hvilke prinsipper organisasjonen legger til grunn i arbeidet for å nå dem.

Vår visjon

En verden der svaksynte og blinde er likestilt med andre i samfunnet og lever aktive og selvstendige liv, og der alle synsvansker kan behandles.

Vårt samfunnsløfte

Vi skal kjempe for svaksynte og blindes rett til et aktivt og selvstendig liv basert på gode økonomiske levekår. Vi skal yte praktisk hjelp til mestring av hverdagen og legge til rette for at svaksynte og blinde skal kunne møtes og utveksle erfaringer. Og vi skal bidra til at færrest mulig blir rammet av synstap.

Våre verdier

Vår holdning og all vår aktivitet skal være offensiv, optimistisk og omsorgsfull.

Norges Blindeforbund er sertifisert som Miljøfyrtårn og vi skal utøve vårt arbeid på en måte som er bærekraftig og ivaretar miljøet.

DEL 1 - Å leve likestilt og likeverdig

1.1 Likestilling og ikke-diskriminering

Norges Blindeforbund vil ha et samfunn der svaksynte og blinde ikke møter negative holdninger og funksjonshemmende barrierer. All diskriminering av funksjonshemmede må forbys nasjonalt og internasjonalt. Med diskriminering mener vi enhver forskjellsbehandling, utestengelse eller innskrenkning som har som formål eller virkning å begrense funksjonshemmedes muligheter og rettigheter. Diskriminering omfatter også å bli nektet en rimelig tilrettelegging.

«Partene forplikter seg til å treffe øyeblikkelige, effektive og hensiktsmessige tiltak:

for økt bevisstgjøring i hele samfunnet om mennesker med nedsatt funksjonsevne, og for å fremme respekt for våre rettigheter.
For å bekjempe stereotypier, fordommer og skadelig praksis knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, også de basert på kjønn og alder, på alle livets områder.
for å øke bevisstheten om hva mennesker med nedsatt funksjonsevne er i stand til å gjøre, og hva de kan bidra med» (CRPD, artikkel 8).

Funksjonshemming er et resultat av et misforhold mellom enkeltmenneskers forutsetninger og samfunnets innretning. Graden av funksjonshemming kan reduseres ved å tilrettelegge samfunnet og bygge ned funksjonshemmende barrierer gjennom universell utforming, og ved å støtte og bygge opp individets forutsetninger gjennom rehabilitering, individuell tilrettelegging og hjelpemidler, der universell utforming alene ikke er tilstrekkelig.

Våre krav til samfunnet bygger på FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Konvensjonen fastslår at de alminnelige menneskerettighetene gjelder fullt ut, også for funksjonshemmede, og krever at norske myndigheter respekterer funksjonshemmedes sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Kompenserende ordninger for funksjonshemmede bør være rettighetsfestet og ikke gi forskjellsbehandling basert på bosted.

1.2 Inkludering i det politiske og offentlige liv

1.2.1 Deltakelse i politikk og valg

«Myndighetene har ansvar for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan delta fullt ut og på en effektiv måte i det politiske og offentlige liv på lik linje med andre, enten direkte eller gjennom fritt valgte representanter, herunder ved at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett og mulighet til å avgi stemme og bli valgt» (CRPD, artikkel 29).

Blinde og svaksynte skal delta fullt ut og på en effektiv måte i det politiske og offentlige liv på lik linje med andre. Dette betyr at framgangsmåter, lokaler, utstyr og materiell som benyttes i forbindelse med det må være tilgjengelig.

Innflytelse og medvirkning på like linje med alle andre krever samme mulighet til deltakelse i valg. Myndighetene må derfor legge til rette slik at vi kan stemme selvstendig og hemmelig og det må gis mulighet til å få selvvalgt bistand for de som ber om det.

For å kunne delta på en informert måte er det viktig at all informasjon som er allment tilgjengelig, også kan benyttes av svaksynte og blinde. Dette gjelder bl.a. informasjon som grunnlag for valg og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser, informasjon som tilgjengeliggjøres etter offentliglova og informasjon som er nødvendig i myndighetenes håndtering av kriser og alvorlige hendelser. Det må være en rett til å bruke punktskrift i kommunikasjon med offentlig sektor.

1.2.2 Brukermedvirkning

Det skal være reell innflytelse og brukermedvirkning på alle områder som berører funksjonshemmede.

1.3 Arbeid

«Mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til arbeid på lik linje med andre» (CRPD, artikkel 27).

Vi krever at Funksjonshemmedes organisasjoner skal få delta i et partssamarbeid med staten og de øvrige partene i arbeidslivet slik at funksjonshemmedes rettigheter kan bli ivaretatt. Det offentlige må arbeide for å hindre frafall og øke sysselsetting av funksjonshemmede.

1.3.1 Kunnskap må erstatte fordommer

Det offentlige må ta ansvar for kunnskapsformidling og holdningsskapende arbeid rettet mot alle arbeidsgivere, slik at funksjonshemmede arbeidssøkere blir vurdert ut fra egen kompetanse og ikke utsettes for diskriminerende forskjellsbehandling.

Norges Blindeforbund krever at når svaksynte og blinde er kvalifisert for en stilling skal man bli kalt inn til intervju, og når man er like godt kvalifisert skal svaksynte og blinde gis forrang til stillingen.

1.3.2 Tilrettelegging av arbeidsplasser

Arbeidsmarkedstiltak må være tilpasset den svaksynte og blindes situasjon, og svaksynte og blinde arbeidssøkere må få oppfølging fra veileder med kompetanse på syn.

Arbeidsplasser og IKT-systemer på arbeidsplasser skal være universelt utformet for å sikre likestilling og unngå diskriminering. Det offentlige skal ha ansvar for å fullfinansiere tilrettelegging av arbeidsplasser når universell utforming ikke er tilstrekkelig. Tilretteleggingen må omfatte hele arbeidsmiljøet, ikke bare den funksjonshemmedes arbeidsplass, og må gjøre det mulig å bruke tekniske hjelpemidler og personlig assistanse.

Rask tilgang på nødvendige hjelpemidler er viktig både for svaksynte og blinde i, eller på vei inn i arbeid. Retten til hjelpemidler samt transport til og fra arbeidsstedet skal også omfatte personer som er i arbeid og mottar uføretrygd. Vi er også for at det kan gjennomføres ulike forsøksordninger med kvotering i arbeidslivet.

1.3.3 Karrieremuligheter og videreutdanning

Svaksynte og blinde skal ha de samme rettigheter og muligheter som andre til omskolering, etterutdanning og oppdatering av fagkompetanse, for å kunne opprettholde arbeids- og karrieremuligheter. Funksjonshemmede arbeidstakere må også ha rett til tilrettelagt og tilpasset opplæring som gis av arbeidsgiver. Svaksynte og blinde må ha tilgang til oppdatert faglitteratur i tilgjengelig form.

1.4 Levekår og pensjon

«Mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til stadig bedring av sine leveforhold» (CRPD, artikkel 28).

Svaksynte og blinde som ikke er i stand til å delta for fullt i arbeidslivet, skal ha mulighet til å kombinere arbeid og trygd. Pensjonsvilkår og øvrige velferdsordninger må dekke kostnader til livsførsel og bokostnader.

Politikerne må unngå å skape negative holdninger til personer som mottar uføretrygd. Uføretrygd er ikke noe den enkelte har som førstevalg, og er tildelt etter regler som politikerne har fastsatt. Pensjonen for de som har vært på uføretrygd må ikke avkortes på grunn av at man ikke kan stå lenger i arbeid. Minsteytelser må være regulert slik at man kan leve aktive liv. Det må gis kompensasjon for ekstra kostnader som følge av funksjonshemming eller sykdom, som reguleres opp slik at den følger de reelle kostnadene man har.

1.5 Utdanning og opplæring

«Mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til høyere utdanning, yrkesrettet opplæring, voksenopplæring og livslang læring uten diskriminering og på lik linje med andre.» (CRPD, artikkel 24).

Funksjonshemmede skal kunne velge yrke og utdanning selv, basert på interesser og ferdigheter, ikke på grunnlag av manglende tilgjengelighet eller manglende kunnskap om funksjonshemmedes muligheter og behov.

1.5.1 En utdanning tilpasset svaksynte og blinde

Det er myndighetenes ansvar å påse at retten til opplæring blir omsatt i praksis. Det krever blant annet at alle barnehager, skoler, skoleveier og studiesteder er universelt utformet, og at undervisningen er pedagogisk tilrettelagt for svaksynte og blinde. Bøker og annet studiemateriell skal foreligge i ønsket format ved semesterstart, og det elektroniske læringsmiljøet skal være universelt utformet.

Lærere, andre fagpersoner, elever, foresatte og studenter skal ha tilgang på synsfaglig kompetanse gjennom hele utdanningsløpet, inkludert i barnehagen.

Svaksynte og blinde elever skal også ha krav på et tilrettelagt opplegg i skolefritidsordningen.

Svaksynte og blinde barn og unge skal få nødvendig opplæring i mobilitet, ADL og punktskrift av kvalifiserte fagpersoner, slik at de kan være mest mulig selvstendige. Svaksynte og blinde elever og studenter, inkludert barn i skolefritidsordningen, skal kunne benytte tilrettelagt transport til og fra skole eller studiested.

Svaksynte og blinde skal ha tilgang til god og kompetent karriereveiledning. Dette krever veiledere med kompetanse på syn.

1.5.2 Tilretteleggingstiltak

Det er avgjørende at svaksynte og blinde elever og studenter tidlig får melding om opptak til videregående skole og høyere utdanning, slik at man kan sikre nødvendig tilrettelegging før semesterstart. Svaksynte og blinde elever og studenter skal ha tilgang til det samme undervisningsmateriellet som sine medelever/medstudenter.

Svaksynte og blinde elever skal i størst mulig grad delta i ordinær undervisning. Å frita svaksynte eller blinde elever fra deler av opplæringen, f.eks. ved at de ikke deltar i undervisningen i enkelte fag, kan få alvorlige følger både for den videre utdanningen deres og for deltagelsen på arbeidsmarkedet. Slike fritak må bare skje rent unntaksvis, og da i samråd med eleven, foresatte og ekstern faginstans. Fritak fra fag skal være absolutt siste utvei.

Elever og studenter skal få tilbud om å delta på kurs sammen med andre svaksynte og blinde for erfaringsutveksling. Lærere og foresatte skal også tilbys kurs, slik at de på en best mulig måte kan bidra til en inkluderende skolehverdag.

Foresatte til svaksynte og blinde barn i skolealder skal sikres nødvendig opplæring i bruk av hjelpemidler, slik at de kan bistå barna i skolearbeidet. Foreldre til barn som skal lære seg punkt skal ha tilgang om kurs i punktskrift. Foresatte skal ikke ha ekstra kostnader ved å delta på opplæring i regi av, eller på vegne av, det offentlige.

1.5.3 Trygt og inkluderende skolemiljø

Funksjonshemmede har rett til ikke å bli mobbet. Studiesteder, skoler og barnehager må ha kunnskap om mobbing av funksjonshemmede og iverksette nødvendige tiltak for å forhindre mobbing og øke deltakelse og fellesskap.

1.6 Svaksynte og blinde foreldre

«Mennesker med nedsatt funksjonsevne som er i gifteferdig alder, har rett til å inngå ekteskap og stifte familie.
Personer med nedsatt funksjonsevne har rett til fritt og ansvarlig å treffe beslutning om antall barn og avstand mellom barnefødsler, og til tilgang til alderstilpasset opplysning og opplæring om reproduksjon og familieplanlegging.
Partene skal gi mennesker med nedsatt funksjonsevne hensiktsmessig hjelp til å utøve ansvaret for oppfostring av barn. Et barn skal ikke i noe tilfelle bli skilt fra foreldre fordi enten barnet eller en eller begge foreldre har nedsatt funksjonsevne» (CRPD, artikkel 23).

Svaksynte og blinde foreldre skal motta informasjon og læringsmateriell i egnet format slik at de kan følge opp sine barn på en best mulig måte.

Svaksynte og blinde foreldre skal ha rett til tilrettelagt transport i forbindelse med følging og henting i barnehage, skole, skolefritidsordning og barns fritidsaktiviteter.

Svaksynte og blinde foreldres rett på assistanseordninger skal også omfatte assistanse for å kunne ivareta familierollen.

1.7 Transport og mobilitet

«For å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne skal få et selvstendig liv og kunne delta fullt ut på alle livets områder, skal partene treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre får tilgang til det fysiske miljøet, til transport, til informasjon og kommunikasjon, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi og – systemer, og til andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten» (CRPD, artikkel 9).

En forutsetning er at det offentlige gjennomfører tiltak som sikrer alle lik tilgang til transport. Individuell tilrettelegging blant annet i form av assistanse og tilrettelagt transport, skal kompensere for at universell utforming ikke er oppnådd eller ikke er tilstrekkelig for å sikre funksjonshemmede samme bevegelsesfrihet som andre.

Norges Blindeforbund krever universelt utformede reisekjeder, det vil si fra man starter å planlegge reisen og til man er fremme ved reisemålet.

1.7.1 Tilgjengelighet for gående og kollektivreisende

Kollektivtransporten skal være universelt utformet. Dette inkluderer blant annet holdeplasser og stasjoner, transportmidler, opprop av og på transportmiddelet, betalingsløsninger og ruteopplysninger. For å sikre god tilgjengelighet skal svaksynte og blinde i tillegg ha tilbud om assistanseordninger på flyplasser, stasjoner, ferjeleier og andre kollektivknutepunkter.

Det skal være enkelt og trygt å gå i nærmiljøet. Gangareal skal være fritt for hindringer, og gående skal prioriteres med markerte krysningspunkt som oppleves som trygge. Gående bør ikke dele areal med sykler, el-sparkesykler og andre kjøretøy, og skillet mellom gående og andre må være tydelig, og kunne oppfattes av svaksynte og blinde. Der gående deler areal med andre trafikanter, skal prinsippet være at gående bruker venstre side og andre trafikanter holder til høyre.

Å nekte førerhunder eller servicehunder tilgang til transportmidler, spisesteder eller andre steder der allmennheten har adgang, er diskriminering. Vi skal gjøre kjent at førerhunden må få gå uforstyrret av andre og førerhunder er lært opp til å holde venstre kant.

1.7.2 Tilrettelagt transport

Funksjonshemmede med særskilte transportbehov skal sikres en rettighetsbasert og landsdekkende TT-ordning med transport fra dør til dør. Ordningen må ha et omfang som sikrer svaksynte og blinde mulighet til å leve et aktivt og selvstendig liv, med anslagsvis 200 enkeltreiser årlig. TT-ordningen skal kunne brukes i hele landet, og egenandelen skal maksimalt tilsvare kollektivsatsen på samme strekning. Ved lenger reiser skal man kunne velge og kombinere TT med universelt utformet kollektiv transport.

1.8 Kultur, idrett og fritid

«Myndighetene skal treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre at funksjonshemmede kan delta i kultur, idrett og fritidsaktiviteter på lik linje med andre.» (CRPD, artikkel 30).

Dette innebærer blant annet å legge til rette for én-til-én-ledsaging for svaksynte og blinde.

Myndighetene skal sørge for at svaksynte og blinde har tilgang til utgivelser som bøker, tidsskrifter og aviser, i et format som er tilgjengelig. Dette må blant annet gjøres gjennom krav til elektronisk utgave når det gis offentlig støtte. Den elektroniske utgaven skal komme samtidig, og ikke koste mer. Andre former for kulturformidling som TV, strømmetjenester, kino, teater, museer, konserter og idrettsarrangementer skal også være tilgjengelige, f.eks. ved at det tilbys synstolking.

De som organiserer idretts- og fritidsaktiviteter, skal inkludere svaksynte og blinde i sine aktiviteter på alle nivåer.

1.9 Digitalisering og hverdagsteknologi.

1.9.1 Universelt utformede digitale tjenester

Norges Blindeforbund krever at all digitalisering, blant annet nettsider, automater, apper, displayer, kortlesere, adgangskontroller og medisinsk utstyr, skal være universelt utformet, slik at svaksynte og blinde kan benytte seg av de samme tilbudene som alle andre.

Det som vises på skjermer og display må presenteres i et slikt format at svaksynte og blinde kan lese det med stor skrift, som lyd og i punktskrift. Dette gjelder blant annet elektronisk kommunikasjon som digital post og offentlige meddelelser via internett.

Svaksynte og blinde skal ha rett til opplæring i hverdagsteknologi av kvalifiserte fagpersoner. Dette gjelder også ved bruk av tilleggsutstyr til datamaskiner og smarttelefoner. Prosessen for å få opplæring skal være enkel og ha kort behandlingstid. Opplæringen skal gis når den svaksynte og blinde har behov for den, og skal ikke begrenses til et visst antall timer.

1.9.2 Det skal finnes alternativer som ikke krever PC eller smarttelefon

Det skal være analoge alternativer til informasjon og tjenester som tilbys digitalt, slik at de er tilgjengelige også for de som ikke kan bruke PC eller smart-telefon. Det skal også være mulig å betale med kontanter.

1.10 Assistanse for svaksynte og blinde

Assistanseordninger, blant annet bruk av brukerstyrt personlig assistent, lese- og sekretærhjelp og funksjonsassistent, er viktige likestillingsverktøy, og avgjørende for at funksjonshemmede skal kunne leve frie og selvstendige liv.

Tilgang til assistanse skal være rettighetsbasert og håndheves likt over hele landet. Du skal ikke betale egenandel for assistansen, og tildeling skal være uavhengig av assistansebehov, alder og kjønn, og som hovedregel styres av den som skal benytte seg av assistansen. Det skal legges avgjørende vekt på brukerens vurdering når det tildeles timer for assistanse, og hvordan ordningen skal organiseres.

Svaksynte og blinde må få rett til nødvendig ledsaging og assistanse for å drive idrett på alle nivåer.

1.11 Svaksynte og blindes alderdom

Alle ordninger som er ment å gi svaksynte og blinde økt deltakelse i samfunnet, må gis uavhengig av alder. De fleste som er svaksynte eller blinde har mistet synet som eldre, og mange av disse vil trenge rehabilitering og hjelp for å ivareta grunnleggende behov. Tidlig innsats er viktig for å motvirke at man blir mer avhengig av hjelp enn man strengt tatt burde være. Eldre svaksynte og blinde som har behov for det, skal få synsrehabiliteringen i sitt eget nærmiljø.

For å sikre at alle eldre som mister synet blir fanget opp må personer over 70 år, og andre som mottar omsorgstjenester fra kommunen, få tilbud om synsundersøkelser.

Tjenester til eldre må utformes og gjennomføres slik at svaksynte og blinde eldre blir godt ivaretatt, fortsatt kan delta i aktiviteter og sosiale felleskap, og klare seg i egen bolig så lenge man ønsker selv. Svaksynte og blinde eldre må sikres hjelp til oppgaver som blir vanskelige når synet svikter, som digitale banktjenester, digitale søknader til det offentlige eller andre, følge til lege, sykehus og lignende. Eldre svaksynte og blinde må få digital opplæring i kommunene.

Det må tilrettelegges for at svaksynte og blinde eldre kan bidra ut fra egne ressurser for eksempel som frivillige.

Alle som fatter vedtak som gjelder svaksynte og blinde, eller som gir dem pleie- og omsorgstjenester, må ha kunnskap om synshemming, og om hvordan nedsatt syn kan påvirke mestring av daglige aktiviteter, bruk av medisiner, sosialt liv og mobilitet.

Alle helseinstitusjoner som sykehus, sykehjem, eldresentre, omsorgssentre, rehabiliteringssentre og andre institusjoner skal være universelt utformet.

DEL 2 – Rehabilitering og mestring

«Partene skal treffe effektive og hensiktsmessige tiltak, herunder gjennom likemannsarbeid, slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan oppnå og beholde størst mulig selvstendighet, utnytte sitt fysiske, mentale, sosiale og yrkesmessige potensial fullt ut, og oppnå full inkludering og deltakelse på alle livets områder.» (CRPD, artikkel 26).

I tråd med dette skal mennesker med synsnedsettelser tilbys rehabilitering og habilitering, med høy faglig kompetanse, betalt av det offentlige. Norges Blindeforbund mener det er nødvendig med et helhetlig og individuelt tilpasset rehabiliteringsforløp for å sikre personer med synstap mulighet til å leve et fritt og selvstendig liv. Pårørende skal også ha tilbud om å mestre den nye situasjonen.

2.1 Et helhetlig rehabiliteringsforløp

Et helhetlig rehabiliteringsforløp må baseres på den enkeltes behov for et mest mulig selvstendig liv og med et mål om full deltakelse og likestilling.

Tilbudet må være fullfinansiert av det offentlige, og rehabiliteringsforløpet skal ivareta både fysiske, psykiske og sosiale følger av synstapet. Tilbudet må tilpasses den enkeltes livssituasjon, for eksempel slik at det i størst mulig grad er mulig å kombinere rehabilitering med det å stå i jobb. Det offentlige må sørge for at verken arbeidsgiver eller arbeidstaker taper økonomisk på at den ansatte deltar i nødvendig rehabilitering.

For å sikre at svaksynte og blinde får oppfylt sine rettigheter og unngå at manglende lokal synskompetanse blir et hinder i rehabiliteringen, mener Norges Blindeforbund at det er nødvendig med ambulerende team eller innsatsteam. Primæroppgaven til teamet vil være samhandling og oppfølging, og de trer i funksjon så snart synsnedsettelsen er oppdaget eller diagnostisert. Teamet skal påse at den enkelte får det tilbudet som er nødvendig, for eksempel med teknikker for lesing og skriving, mobilitet og orientering, dagliglivets gjøremål og bruk av PC, smarttelefon og digitale systemer. Likepersoner skal benyttes i rehabiliteringsarbeidet.

2.2 Kommunenes rolle i rehabilitering og opplæring

Det er viktig at de som jobber i helsetjenesten har tilstrekkelig kunnskap om synsnedsettelser, diagnoser som også kan føre til synstap, eller andre tegn på at synet svekkes, slik at man kan henvise de som trenger det til synsundersøkelse og nødvendig rehabilitering.

Alle skal få tilstrekkelig rehabilitering og opplæring etter et synstap, og Norges Blindeforbund mener dette skal sikres gjennom individuelle rettigheter. Muligheten til å få oppfylt rettighetene skal ikke være avhengig av bosted eller den enkeltes evne til å kjempe ned juridiske og byråkratiske barrierer. Det må være enklere å klage på tilbud som ikke er godt nok i kvalitet eller omfang, og klagen må avgjøres raskt for å unngå lengre opphold i nødvendig rehabilitering og opplæring.

DEL 3 - Øyehelse og forskning

3.1 Kunnskapsgrunnlag og forskning

Utvikling av rettigheter og behandling må baseres på kunnskap. Det må forskes på forebygging og behandling av synstap, kunnskap om svaksynte og blindes situasjon, synsrehabilitering og kompenserende og mestrende teknikker.

Som grunnlag for øyeforskning, og ved planlegging og gjennomføring av behandling og rehabilitering, trengs et offentlig, medisinsk kvalitetsregister for syn. Det må være innmeldingsplikt for øyeleger og annet helsepersonell.

3.2 Synsundersøkelse og synskorrigering

Svaksynte og blinde skal ha mulighet til å få hjelpemidler og briller som er nødvendige for å mestre hverdagen. Undersøkelser hos optiker bør dekkes på lik linje med helseundersøkelser. Alle barn under 18 år må få dekket briller, kontaktlinser og synsundersøkelser de har behov for.

3.3 Behandling av synsnedsettelser

Svaksynte og blinde i Norge skal til enhver tid ha tilgang til det beste eksisterende behandlingstilbudet for den aktuelle diagnosen, uansett hvor dette måtte være å finne.

Nye forskningsresultater skal gjøre kjent nasjonalt og internasjonalt. Informasjon om øyediagnoser og behandlingsformer skal finnes på våre nettsider. Norges Blindeforbund skal kunne informere om behandling på forsøks- og teststadiet. Vi skal kun anbefale behandlinger som er godkjente.

Det må finnes god informasjon til allmennheten om forebygging av synsnedsettelser. Det må innføres regler mot aktiviteter som har stor risiko for skader på synet, herunder fyrverkeri.

3.4 Bruk av bioteknologi

Alle mennesker er like mye verdt. Vi støtter ikke bioteknologi brukt til å sortere ut mennesker etter funksjonsnedsettelser, kjønn eller andre egenskaper. Vi støtter imidlertid bioteknologi som f.eks. genterapi som kan bidra med ny behandling av øyesykdommer og tilstander som det i dag ikke finnes behandling for, eller hvor tradisjonell behandling ikke fungerer.

DEL 4 - Organisasjon og medlemskap

Norges Blindeforbund skal være et eksempel til etterfølgelse for omverdenen. Det betyr at vi må leve som vi lærer og påse at vår egen organisasjon oppfyller kravene vi stiller til resten av samfunnet.

Vi skal derfor sørge for at alle våre lokaler og eiendommer oppfyller kravene til universell utforming, at all informasjon fra, og internt i, Norges Blindeforbund er tilgjengelig for alle, at samtlige av våre IKT-løsninger kan brukes av alle, og at alle som har behov for det får nødvendig ledsaging og annen praktisk bistand uten ekstra kostnader for den enkelte.

4.1 Trygghet og etiske retningslinjer

Vi skal også jobbe aktivt med å sikre trygge og inkluderende møteplasser for medlemmer og andre som deltar på kurs og arrangementer i regi av Norges Blindeforbund. Vi skal arbeide for et trygt miljø for alle og ikke akseptere mobbing og trakassering. Vi skal sikre et godt arbeidsmiljø for ansatte, tillitsvalgte og frivillige.

Norges Blindeforbund har fastsatt etiske retningslinjer som må følges av alle tillitsvalgte, ansatte, likepersoner og medlemmer. De etiske retningslinjene er basert på seks prinsipper:

Vi legger vekt på å skape gode mellommenneskelige relasjoner.
Vi tilstreber å være en åpen og tilgjengelig organisasjon.
Vi skal være en inkluderende organisasjon.
Vi skal ha et godt omdømme.
Vi aksepterer ikke seksuell trakassering.
Vi skal være ansvarlige i vår forvaltning av forbundets midler.

4.2 Mangfold og likestilling

Norges Blindeforbund er en demokratisk organisasjon av svaksynte og blinde. Alle medlemmer skal ha samme rett til å påvirke og utvikle organisasjonen og dens politikk.

Vi skal tilstrebe mangfold i vår organisasjon og vi skal oppfordre til at alle svaksynte og blinde skal være medlemmer og delta i vårt arbeid og våre aktiviteter. Vi skal sørge for at våre kurs- og aktivitetstilbud gjenspeiler hele mangfoldet i medlemsmassen.

Norges Blindeforbund skal også arbeide for at svaksynte og blinde barn og unge blir hørt i organisasjonen, i tråd med FNs konvensjon for barns rettigheter og CRPD, artikkel 7.

4.3 Internasjonalt samarbeid

FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne anerkjenner viktigheten av internasjonalt samarbeid for å virkeliggjøre konvensjonens formål og hensikt (CRPD, artikkel 32). Samarbeid med organisasjoner av funksjonshemmede trekkes frem som særlig viktig.

Norges Blindeforbund skal delta i relevante internasjonale samarbeidsfora. Vi skal også bidra til at svaksynte og blindes rettigheter inkluderes i all internasjonal innsats hos både statlige og ikke-statlige aktører.

Norges Blindeforbund skal være engasjert i bistandsarbeid som retter seg mot svaksynte og blinde. Arbeidet skal alltid være basert på solidaritet, ikke veldedighet. Vi skal bidra til å bekjempe unødvendig blindhet og styrke organisasjoner av svaksynte og blinde over hele verden, blant annet ved å utveksle og dele informasjon, erfaringer, opplæringsprogrammer og anbefalt praksis. Norges Blindeforbund søker å få dekket så mye som mulig av vårt bistandsarbeid med offentlige midler.

Referanser

FN-konvensjoner som er nevnt i prinsipprogrammet:

Norges Blindeforbund er medlem i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO). På deres nettsider finnes FFOs program og styringsdokumenter.
Norges Blindeforbund er medlem i World Blind Union (WBU) og European Blind Union (EBU).

I kapittelet om Øyehelse og forskning er det bruk begrepet «medisinsk kvalitetsregister». Nærmere informasjon om hva dette er finnes hos Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre.

Ønsker du å laste ned Prinsipprogram 2024-2025 i Word-format, kan du gjøre det her.

Sist oppdatert: 2. januar 2024