Forskning om AMD: Infrarødt lys kan hindre utvikling av vanlig øyesykdom

Tekst: Mia Jacobsen, foto: Jørgen Juul/Blindeforbundet

Vi spurte øyelege Anca Roald om prosjektet. Hun er med i en forskergruppe ved Oslo universitetssykehus som ser på effekten lysbehandling kan ha på utviklingen av AMD. Forskningen er støttet av Norges Blindeforbunds forskningsfond, og om tre år kan vi vente resultatene av studiene.

– Hva går fotobiomodulering, eller som de fleste kjenner det som, lysbehandling, ut på?

– Fotobiomodulering (PBM) er behandling med LumiThera Valeda Light Delivery System, som er et system som avgir lys. Valeda er godkjent av European Medicines Agency for behandling av tørr AMD. PBM bruker synlig til nær-infrarødt lys som lysdiode. Lyset trenger gjennom vev og stimulerer cellenes funksjon ved å øke energien og redusere oksidativt stress og betennelse. Litteraturen så langt viser ingen rapporterte bivirkninger relatert til PBM-behandling av netthinnen hos verken dyr eller mennesker. PBM-behandling kan ikke gjenopprette celler som går tapt, men studier har vist at behandlingen kan forbedre funksjonen av skadede celler, og kan derfor være et potensielt nytt behandlingsprinsipp for å forhindre at tørr AMD utvikler seg til sene stadier, inkludert våt AMD.

– Hva har prosjektet som mål?

– Formålet er å undersøke – i en langsiktig, kontrollert og industriuavhengig klinisk studie – om lysbehandling på øyne med tørr AMD kan redusere risiko for ¬utvikling av våt AMD hos pasienter som allerede har fått påvist våt AMD på det andre øyet.

– Hvorfor har det kommet i gang?

– Svært få øyeklinikker har implementert PBM for tørr AMD i en klinisk setting. Mer forskning må utføres for å: 1) bedre forstå de underliggende mekanismene for hvordan PBM hjelper til med å kurere og/eller forhindre skade på netthinnen; 2) etablere robuste behandlingsprotokoller for de ulike bruksområdene; 3) identifisere og på riktig måte adressere potensielle skadelige effekter på de ulike vev som blir bestrålt under PBM-behandlinger.

– Hvordan gjennomføres prosjektet?

– Pasienter som er henvist til øyeavdelingen ved Ullevål sykehus for behandling av våt AMD, vil bli vurdert i henhold til visse kriterier og invitert til å delta. Ved en grunnundersøkelse vil pasientene tilfeldig fordeles til en gruppe som får behandlingen eller til kontrollgruppe som ikke får den. De vil gå gjennom et intervju med hensyn til risikofaktorer for AMD. Deres best korrigerte visus (synsstyrke) vil bli testet. En spaltelampeundersøkelse vil bli utført, og netthinnen vil bli undersøkt med standard prosedyre. Pasienter vil få PBM-behandling hver 6. måned over en periode på to år. Oppfølging vil bli utført en måned etter hver behandlingsøkt. Ved alle besøk vil deltakerne bli spurt om uønskede hendelser. Forekomst av våt AMD i studieøyet vil bli dokumentert i begge grupper. Etter 2 år vil alle pasienter i behandlingsgruppen følges uten PBM-behandling i ett år, tilsvarende pasienter i kontrollgruppen. Øye med våt AMD vil motta standardinjeksjons¬behandling som ikke påvirkes av dette prosjektet.

– Hvilken betydning kan dette få for pasientene?

– Hvis vi finner vitenskapelige bevis for en forebyggende effekt av PBM på denne pasientgruppen, vil det bli skapt et skifte mot en lavrisiko, lavkostnads¬behandling som krever minimal oppfølging og kan enkelt utføres utenfor sykehus sammenlignet med dagens behandling med injeksjoner i øyet.

AMD:

• Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) er en øyesykdom der den gule flekken (macula) sentralt i netthinnen er svekket. Sykdommen omtales ofte som svekkelse av skarpsynet. AMD er også omtalt som forkalkning på øyet. • AMD er den vanligste ¬årsaken til sterk synshemming hos personer over 50 år, men den finnes også blant yngre personer.
• Det finnes to typer AMD, en tørr og en våt, der den tørre er den vanligste. Mer enn hver 10. person over 70 år i Norge har mistet lesesynet av AMD.
• Lysbehandling/PBM som gis mot tørr AMD ved ¬enkelte klinikker i dag, må betales av pasienten. Hvis forskningen i prosjekt¬et ved Oslo universitetssykehus viser at behandlingen har positiv effekt, kan man tenke seg at det kommer inn under det offentlige, slik at det ikke koster pasienten noe.