Kan injeksjonsbehandling for våt AMD føre til tørre øyne?

Øyelegene Vilde Thomseth og Agni Malmin skal undersøke hvordan det går med tårefilmen og øyeoverflaten hos pasienter som får injeksjonsbehandling for våt AMD Foto: Marketa Jenssen

Overflatesykdom og forstyrrelser i tårefilmen hos pasientgruppen med AMD blir gjerne oversett. Ofte fordi fokus i behandlingen er å få best mulig kontroll på netthinnesykdommen.
Dette har vi ønsket å undersøke nærmere, og i vårt forskningsprosjekt ser vi nærmere på hvordan det går med tårefilmen og øyeoverflaten hos pasienter som får injeksjonsbehandling for våt AMD.

Behandling av våt AMD gjøres med medikamenter som hemmer nydannelse av blodkar og lekkasje fra disse, såkalte karveksthemmere. De vanligste medikamentene som brukes er Avastin®, Eylea® og Lucentis®. Medikamentene sprøytes direkte inn i øyet  vanligvis i intervaller på mellom 4 og 12 uker, og behandlingen kan i noen tilfeller vare livet ut. For mange vil behandlingen medføre at de beholder, eller til og med bedrer skarpsynet i mange år. Injeksjon av karveksthemmere i øyet er det vanligste kirurgiske inngrepet i øyet både i Norge og på verdensbasis.

Det settes rundt 70 000 slike injeksjoner årlig i Norge og over 6 000 av disse gis ved Øyeavdelingen ved Stavanger Universitetssykehus.
For å unngå alvorlige infeksjoner i øyet etter injeksjonen, må øyet vaskes og steriliserer før sprøyten kan settes. Fordi tilstanden som regel krever gjentatte behandlinger over flere år, innebærer dette hyppig sterilisering av øyets overflate med jodholdige preparater.

Forskning

Øyeavdelingen ved Stavanger Universitetssykehus har et pågående forskningsprosjekt der man undersøker hvordan det går med øyeoverflaten til pasienter som behandles for våt AMD. Prosjektet er delvis finansiert av Norges Blindeforbund, og formålet er å undersøke om det finnes en sammenheng mellom gjentakende behandling med karveksthemmer, med medfølgende resteriliseringer av øyeoverflaten hver 4.-12. uke, og utvikling av tørre øyne.

Tørre øyne er en sykdom som affiserer tårene og øyets overflate. Tårefilmen er en tynn hinne som fukter og ernærer øyets overflate, og som må være intakt for at vi skal kunne se klart. Tørre øyne oppstår som følge av økt fordampning av tårefilmen og/eller nedsatt tåreproduksjon. Man får en ustabil tårefilm, og dette øker risikoen for betennelser og potensielt skade på øyets overflate. Symptomer på tørre øyne kan være sårhet, tørrhet, sandfølelse, brenning, smerter, kløe, røde øyne, lysømfintlighet, tåreflod og varierende synsskarphet. Det virker kanskje merkelig at tørre øyne kan føre til renning og tåreflod, men dette skyldes at tårekjertelen kompenserer med å produsere mer tårevæske når kvaliteten på tårefilmen reduseres. I tillegg kan man merke ubehag ved skjermbruk og ved bruk av kontaktlinser. Dette er tilleggsplager som kan medføre redusert livskvalitet for pasienten.

Undersøkelser

Symptomer på tørre øyne evalueres ved hjelp av spørreskjema. Pasientene gjennomgår deretter en omfattende undersøkelse av øyeoverflaten der man blant annet undersøker hornhinnen for sårdannelse, måler rødhet i øynene, undersøker tårefunksjonen samt funksjon og utseende til talgkjertlene i øyelokkene. Dette gjøres ved å undersøke talgkjertlene i mikroskop, samt avbildning av øyelokkene med et spesielt infrarødt kamera.

Talgkjertlene i nedre øyelokk synliggjøres ved hjelp av et infrarødt kamera.
Foto: Agni Malmin

Pasientens ubehandlede øye vil fungere som kontroll. I tillegg måles tåreproduksjon og hvor mange ganger i minuttet pasienten blunker. Den oppsamlede tårevæsken oppbevares ved minus 80 grader C i en såkalt ultrafryser, for senere analyser av proteiner og fettstoffer i tårene.

Disse analysene vil forhåpentligvis generere ny kunnskap om forstyrrelser i tårefilmen, og bane vei for fremtidig forbedret og skreddersydd behandling.

Om AMD

Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) er en øyesykdom som fører til svekkelse av skarpsynet. Navnet kommer av den gule flekken, macula lutea, som ligger sentralt i netthinnen (Figur 1). Netthinnen er det vevet i øyet som oppfatter og videreformidler synsinntrykk. I makula er det tett i tett med sanseceller som oppfatter detaljer og farger. Ved AMD blir disse cellene gradvis brutt ned, og de kan ikke fornye seg. Denne prosessen øker med alderen, derav navnet «aldersrelatert».

Det finnes to typer AMD, en tørr og en våt variant, der den tørre er vanligst. Vevet i skarpsynsområdet erstattes gradvis av arraktig vev, fordi næringsstoffer ikke transporteres godt nok til netthinnen. Denne prosessen utvikler seg langsomt over mange år. Det finnes per i dag ingen effektiv behandling av tørr AMD. Merk at tørr AMD ikke betyr at man har tørre øyne, men at tilstanden ikke er «våt», som beskrevet under.

Våt AMD er sjeldnere. Tilstanden utvikler seg raskere enn den tørre varianten, og kjennetegnes ved at unormale blodkar under skarpsynsområdet lekker væske, sprekker eller blør, derav navnet «våt». Det utvikles hevelse i netthinnen og i tillegg til nedsatt skarpsyn får man ofte en forvrengning av bildet der rette linjer fremstår bøyde eller krokete.

AMD er den vanligste årsaken til sterk synshemning hos personer over 50 år, men den finnes også blant yngre personer. Sykdommen gjør at det blir vanskelig å lese og det kan bli vanskelig å gjenkjenne ansikter. Mer enn hver tiende person over 70 år i Norge har mistet lesesynet som følge av AMD. Noen opplever å få tomme flekker i det sentrale synsfeltet. AMD påvirker bare skarpsynet, altså sentrale deler av synsfeltet. Dette gjør at man ikke blir helt blind, men beholder i de aller fleste tilfeller gangsynet. Likevel kan mange oppleve store konsekvenser i dagliglivet.