Setter celler på skolebenken

Tekst/bilder: Norges Blindeforbund

– Vi tok en hudbiopsi av meg, så nå jobber forskerne med mine celler. Nå blir de gjort til andre typer celler, altså stamceller, som vi igjen kan gjøre til celler som vi kan bestemme egenskapene til. Nå er det litt Goran overalt, ler han.

Cellegenterapi er noe av det viktigste det jobbes med ved øyeavdelingen på Ullevål Universitetssykehus. Den ledes av professor Goran Petrovski som er leder av Senter for Øyeforskning og Innovativ Diagnostikk.

Blant annet arbeider de med å finne ut mer om AMD (aldersrelatert macula degenerasjon), som er den vanligste årsaken til sterk synshemming hos personer over 50 år, men som også rammer yngre. Mer enn hver 10. person over 70 år i Norge har mistet lesesynet av AMD.

Men hvordan undersøker de dette?

– Du kan si det slik at vi tar en celle fra huden din, så setter du den på ’’skolebenken - på grunnskolenivå’’ hvor du skal være i første klasse, andre klasse og så videre til blir du ’’økonom eller journalist’’. Vi kan selv bestemme hva vi skal bruke de nye cellene til!

 

Han forteller at de samarbeider med National Eye Institute (NEI) i USA. Det er verdens ledende institutt innen celleterapi tilknyttet AMD.
– Per i dag er det viktigste for oss å finne ut hvordan vi kan korte ned på tiden det tar å utvikle celler fra stamceller til differensierte celler.

– I starten tok det et halvt år, i dag tar det rundt 40 til 50 dager. Målet er 30 dager, sier han.

Da kan de produsere enda flere celler på kortere tid til flere AMD-pasienter over hele verden.

Håper å gjøre sjekk av øyehelse mye enklere

– I fremtiden håper jeg du kan få en undersøkelse av øyet like enkelt som du kjøper brus i en automat. At du kan legge øyet ditt på et kamera og det blir tatt et bilde, sier Goran.

Bildet skal så kunne fortelle deg masse om både øyehelsen og helsen din ellers.

– Nå behandler vi AMD i en sen fase, dessverre. Jeg håper at vi i fremtiden kan behandle AMD så tidlig som vi gjør med grå stær i dag. Så kan AMD-pasienter beholde mer av synet sitt lenger, påpeker han.

 

Goran sier at vurdering av risiko er viktig for mange pasienter. Ved grå stær vet de at operasjonen har lav risiko.
– Derfor kan vi behandle tidlig. Da er også prognosene bedre for at man kan se normalt igjen, sier forskeren og netthinne/grå stær kirurg.

Ved AMD begynner behandlingen ofte mye senere. Kanskje har pasienten bare 30 prosent syn igjen.

- Ingen pasienter vil gå inn i en behandling hvis de ikke vet at risikoen for at det kan gå galt, er minimal eller sikkerheten er høy.

Tidligere behandling kan redde synet

Nå håper han at de finner en markør som kan fortelle om en person har høy risiko for å miste synet til AMD.

Da kan han si til pasientene at om de behandles med en gang, slipper de å risikere bare 20 prosent syn senere i livet. Kanskje kan de beholde 50, 60, 70 prosent, anslår han.
– Per i dag er det ingen som kan garantere et slikt utfall! Vi må forske mer for å forhindre at mennesker mister synet, sier Goran.

Spesielt tre områder blir trukket frem som de viktigste i forskningen ved øyeavdelingen på Ullevål:

• Cellegenterapi
• Kunstig intelligens
• Innovasjon

Dette kombineres med samarbeid over landegrenser og på tvers av yrkesgrupper.
– Vi er vi på god vei til å finne ut av komplekse ting, sier øyelegen.

Han minner om at det koster penger å forske. – Derfor er vi er svært takknemlige for støtten fra Norges Blindeforbund, sier Goran.