De usynlige skadene - utfordringer må erfares og følelser må bearbeides

Tekst: May Britt Haug

Ane G. Rogne, er nevropsykolog ved Sunnaas sykehus, og har lang erfaring med opptrening av mennesker som har fått hjerneskader av ulike årsaker.

- Hjernen styrer veldig mange ulike funksjoner. Mesteparten av hjernevevet er dedikert til våre kognitive prosesser. Altså det å bearbeide informasjon, slik som å forstå, konsentrere seg, lære, planlegge og huske. Disse prosessene er også med på å regulere atferden og følelsene våre, forteller Rogne.

Usynlige skader

Det er vanlig at en hjerneskade påvirker de kognitive funksjonene på en eller annen måte, de synes ikke utenpå og kan være vanskelig å oppdage og forstå, spesielt i den første tiden etter hjerneslaget eller den kraftige sykkelvelten.

- Hjernen er ingen datamaskin som gir feilmelding når den ikke fungerer som
før. Problemene trer tydeligst frem når en skal begynne å organisere hverdagen sin igjen, forteller Rogne.

Det er ikke uvanlig at omverden misforstår.

- Det å holde fokus i en samtale, eller sette i gang med aktiviteter, eller å ha utholdenhet til å gjøre ting ferdig, er eksempler på noe som lett kan misforstås som latskap eller at en ikke bryr seg, forteller nevropsykologen.

Synsvansker

Så mange som nær to av tre personer får synsproblemer etter hjerneslag. Synsvansker er også vanlig hos personer med andre typer hjerneskader. Tross dette er det fortsatt for lite oppmerksomhet rundt dette i opptreningsprosessen, selv om utfordringene kan stå i kø.

Synsvansker kan være distraherende og bli svært dominerende i hverdagen. Man kan se uklart, få dobbeltsyn, andre opplever veldig skiftende syn gjennom dagen med flimring og lysglimt. Andre igjen får utfordringer med lyset og blir rett og slett lysskye. Dermed er det ikke unaturlig å bli både uvel, kvalm og sliten.

Rogne har erfart at synsvansker skaper mye frustrasjon og bekymring hos pasientene. Noen føler også at de blir mindre selvstendige.

- Kompetansen i helsevesenet, særlig i kommunene, er lav, og behandlingstilbudet er veldig begrenset. Det er en tilleggsbelastning for pasientene at man opplever mye usikkerhet om hva som finnes av tilbud og hvordan få hjelp til å komme videre.

Bevissthet rundt egne tanker og følelser

Det er vanlig å ha følelsesmessige reaksjoner på det man har vært igjennom, både på grunn av selve skaden, men også de naturlige reaksjonene som vil komme. Endringer som oppstår i hjernevevet, påvirker evnen til å regulere hva slags følelser vi opplever og hvordan de kommer til uttrykk.

Noen opplever å få sinneutbrudd som kommer brått, men forsvinner fort. Andre tar til tårer raskere, men det går fort over. Humørsvingninger er normalt. Usikkerhet, frykten for å få et slag til og redselen for å dø er ikke uvanlig.

- Sørg for at du er aktivisert med noe som er meningsfullt for deg og gir deg mestring. Husk å ivareta relasjoner til andre mennesker, er nevropsykolog Rognes overordnede råd.

Det er viktig å forsøke å være snill mot seg selv ved å ikke la selvkritiske og negative tanker (bekymring, grubling) få for mye oppmerksomhet, de er sjelden fullt ut realistiske og i alle fall ikke hjelpsomme.

Tips for å sikre god mental helse:

• Hold deg i gang med aktivitet og sosialt liv
• Bli bevisst dine egne tanker. Har tankene jeg tenker faktisk noen nytteverdi?
• Ikke la bekymringer få overtaket

Selvhjelpsprogrammer på nett kan være til hjelp, f.eks. på kognitiv.no.