Gledessprederen

Tekst: May Britt Haug. Foto: Elin Dragland og May Britt Haug

Han er ikke typen som henger seg opp i det negative, han kaller grå stær for en småting.

– Du lever med den skjebnen du får – du kan selvfølgelig protestere, men det hjelper jo ikke. Livet skjer, og du må bare være glad du henger med, sier 76-åringen.

Han vil se det positive i alt og alle. Ikke ta ting så tungt. For ham er det viktig å stå opp om morgenen og få være sammen med dem han er glad i – de to voksne døtrene og mannen Knut – og å stelle med blomster, trær og fugler.

Finn Schjølls unike hage i Åsgårdstrand trekker busslass med besøkende hver sommer, og gjestene får grundig guiding av Finn selv. Hagen har han anlagt med hjelp fra gode venner, og den prydes av gamle stauder fra 50-tallet, roser og hortensia. Noen av blomstene plukker han gjerne med seg og pynter med innendørs eller på småbordene ute i hagen.

Finn har også plantet mange trær. Bøketrær er favoritten. Han mener trær er undervurdert og at vi har for lite av dem i Norge.

– Man kan være kreativ og gjøre akkurat det en liker i hagen. I løpet av vinteren pønsker jeg på nye, spennende prosjekter. Det er deilig med denne runddansen. Vi har det fint!

Finn sitter i en hagesofa omringet av buskevekster. På bordet har han satt frem kaffe i små porselenskopper med blomster på og litt søtsaker. Fuglene kvitrer, og sola sniker seg fram gjennom det grønne og varmer godt.

Av og til kommer det en liten fugl, og setter seg på kakefatet. Og Finn byr de små på kake «værsågod og forsyn deg».

Det hvitmalte huset med hagen er der han og mannen Knut tilbringer sommeren. Om vinteren reiser Finn dit ene og alene for å mate fuglene.

Kjærligheten til det som vokser og gror, fargene vi omgir oss med i takt med årstidene og alle duftene har han fått inn med morsmelken.

Det positive: Blomster-Finn snakker heller om blomster og trær enn om synsproblemene sine.

– Jeg er født og oppvokst i et gartneri. Jeg hadde en mor som var helt genuint interessert i vekster, en far som var gartner og en farmor som var ekstremt dyktig med blomster. Selv utdannet jeg meg til blomsterdekoratør, forteller han.

Og ikke nok med det, onkler og tanter holdt også på med vekster og blomster – det var det man drev med i Finns familie.

På starten av 80-tallet begynte Finn i Frokost-TV. Rett før hadde han kommet ut av skapet som homofil, så han måtte overtales av blant andre Toppen Beck for å bli med.
I tillegg til sine kunster med blomster og vekster har Finn har gjort seg bemerket ved at han alltid er så brillefin – alltid en brille til enhver anledning. Og når han deltok i Skal vi danse, toppet det hele seg med diamanter, fjær, perler og annen stæsj.

– Vi skifter skjorter og gensere, men brillene er gjerne de samme, sier Finn. Dette synes han er ulogisk. – Brillene har man jo midt i fjeset, så briller en viktig del av antrekket for Finn. 

Han merket en gradvis endring av synet. Fargene ble på en måte mer dempet, men han tenkte ikke så mye over det. Våren '23 hadde han et hjerneslag, som ga ytterligere problemer med synet.

Han fikk synsfeltutfall på begge øynene inn mot nesen, og merket det mest på at han beveget seg på en annen måte enn tidligere.

– Hjernen bygger ut den delen av bildet du faktisk mangler. Det er ikke slik at man ser svarte streker eller prikker, forklarer han.

Finn prater mye og reflekterer over mangt og meget, men på spørsmål om hvordan det var å oppdage at han hadde fått problemer med synet og hvordan det er å leve med nedsatt syn, begynner han å prate om noe helt annet.

– Jeg tror jeg har grep på livet mitt sånn som det er nå, men du vet, det skal jo ikke så mye til før noe velter. Det å skulle bli blind eller havne i en rullestol er noe man bør tåle, sier Finn Schjøll.