Laserbehandling: 8 av 10 får god senkning av øyetrykket

Tekst: Norsk Glaukomforening. Foto: ozrimoz / Shutterstock / NTB

Primær behandling kan vurderes hos alle som fyller kravene nedenfor, men bør vurderes i særlig grad for dem som

• har vanskeligheter med å dryppe seg selv
• plages med allergi
• har kronisk betennelse i bindehinne eller øyelokk

Hvilke øyne kan laserbehandles?

Målet for laserbehandlingen er trabekelverket i kammervinkelen. Laserbehandling av dette området er mulig bare om vinkelen er tilstrekkelig åpen og om hornhinnen er så klar at øyelegen kan se nødvendige detaljer. Derfor vil de øyne ikke kunne behandles som har vanskelig tilgjengelig eller skadet kammervinkel, betennelsesforandringer eller uklar hornhinne.

Hvordan foregår behandlingen?

Det gis dråpebedøvelse og eventuelt en trykksenkende dråpe i øyet. Deretter plasserer pasienten haken og pannen i spaltelampen som ved en vanlig undersøkelse. Øyelegen setter en linse på det bedøvede øyet. Så gjennomføres selve den smertefrie behandlingen i løpet av 3–5 minutter.

I dag benyttes to typer laser til denne behandlingen.

Argonlaseren finnes på alle øyeavdelinger i landet og er derfor den hyppigst benyttede.
En nyere, selektiv lasertype finnes ved enkelte øyeavdelinger og hos noen få som driver privat øyelegepraksis.

På noe ulik måte endrer laserstrålen strukturen i trabekelverket, slik at dreneringen bedres. Resultatene synes å være jevnbyrdige mellom de to lasertypene.

Pasienten kan reise hjem etter behandling og det skal ikke være plager forbundet med inngrepet. Medisiner som tas mot glaukom skal ikke avsluttes etter behandlingen, og som oftest dryppes det i tillegg med kortisondråper 3 dager etterpå. Tidspunkt for kontroll bestemmes individuelt. Da vurderes også eventuell videre medisinering.

Hvor god er behandlingen og hvor lenge varer effekten?

En norsk undersøkelse som er gjort på pasienter som fikk argonlaser som primærbehandling, viste tilstrekkelig trykksenkende effekt i inntil 8 år. Generelt kan vi si at 80% av glaukompasientene får så god senkning av øyetrykket at ytterligere medisinering eller kirurgi kan utsettes.

Effekten og varigheten av laserbehandlingen bestemmes hovedsakelig av glaukomtype og utførelse. Dråpebehandling som suppleres med bruk av laser har også god effekt, og det forekommer at medisineringen kan reduseres. Behandling med argonlaser kan gjøres to ganger i hvert øye, med tre måneders mellomrom. Såkalt ”selektiv” laser har egenskaper som gjør at behandlingen kan gjentas flere ganger, fordi overlappende behandling kan gi ytterligere effekt og ikke skade trabekelverket.

Kilde: Norsk Glaukomforening/2020

Kan laserbehandling skade øyet?

Laserbehandling fører sjelden til komplikasjoner eller besvær. Enkelte ganger kan det oppstå en trykkøkning i øyet noen timer etter behandlingen, men bare sjeldent i en grad som medfører forverring av den glaukomskaden som allerede eksisterer. Trykkøkning kan for en stor del unngås ved riktig innstilling av laseren og riktig mengde og intensitet av behandlingen.
I forbindelse med selve behandlingen av enkelte pasienter, vil noen øyeleger velge å gi ekstra trykksenkende medisin like før inngrepet starter og noen timer etter.

Ordliste:

Kammervinkel

Kammervinkel er vinkelen som dannes av hornhinnen (cornea) fortil og regnbuehinnen (iris) baktil i øyets forkammer. Kammervinkelen skal normalt være åpen, slik at kammervannet kan dreneres gjennom trabekelverket. Hos noen kan kammervinkelen være trang og disponere for en type grønn stær kalt vinkelblokkglaukom.

Måltrykk

• Måltrykket (et trykknivå der glaukomskaden antas ikke å forverre seg) bestemmes ved å bedømme mange faktorer.
  Generelt bør trykket senkes med 30% som et første tiltak.
• Deretter bør tilstanden følges en tid før øyelegen på ny bedømmer om måltrykket er tilstrekkelig lavt.
• Hvis glaukomskaden ser ut til å være stabil, kan behandlingen fortsette uforandret
• Hvis synsfeltet forverres ytterligere, må et nytt måltrykk bestemmes. Dette betyr at behandlingen må intensiveres.

Sclerectomi

Åpning inn i øyet som lages under en operasjon der vann skal dreneres ut gjennom.

Spaltelampe

Spaltelampe, spesialinstrument med mikroskop (forstørrer 6-40 ganger) som brukes for å undersøke øyet. Man belyser øyet med en strålebunt som kan gjøres ganske smal (spalte) samtidig som man observerer øyet gjennom mikroskopet, eventuelt ved hjelp av kontaktglass.

Trabekelverk

Trabekelverket er et spesielt oppbygd vev av fine porer som ligger i kammervinkelen i øyets fremdre del. Kammervannet dreneres gjennom disse porerne over i blodkretsløpet. De vanligste formene for grønn stær skyldes sannsynligvis forsnevring av disse porene. En vanlig operasjon i forbindelse med behandling av grønn stær er trabekulektomi, hvor man øker drenasjen av kammervann.

Trabekulektomi

Trabekulektomi, en vanlig operasjon for grønn stær for å senke øyetrykket. Man lager drenasje for kammervannet gjennom kammervinkelen og ut under vindehunnen hvor kammervannet suges opp i blodbanen. Man utfører trabekulektomi når man ikke har klart å senke øyetrykket tilfredsstillende med øyedråper og/eller lanserbehandling. Operasjon utføres vanligvis i lokalanestesi og kan eventuelt gjøres poliklinisk. Legen må kontrollere øyet relativt hyppig de første ukene etter operasjonen.

Kilde: Store medisinske leksikon

Artikkelen ble først publisert i «Å leve med glaukom» i 2020.

Norsk Glaukomforening

Norsk Glaukomforening er en landsomfattende pasientforening for personer med grønn stær (glaukom) og pårørende.
Foreningen tilbyr blant annet oppdatert informasjon om aktuell glaukomforskning, kurs og god dialog med likepersoner over hele landet.

For mer info se www.glaukomforeningen.no. Tlf.: 97 00 86 13