MIGS – en ny type behandling for glaukom

Tekst: Olav Kristianslund, overlege PhD og universitetslektor, Øyeavdelingen Oslo universitetssykehus og Universitet i Oslo

I 2020 ble det publisert nye tall fra Norge som anslo en forekomst på 1,4 % av grønn stær i befolkningen, og så mye som 8 % hos de over 70 år*. I tillegg er det mange som har denne øyesykdommen uten å vite om det. Som regel er grønn stær assosiert med forhøyet trykk i øyet, og sykdommen gir skader på synsnerven og går utover sidesynet. I langtkomne tilfeller vil det også svekke sentralsynet og kunne gjøre pasienten blind, med mindre man får bremset utviklingen ved behandling før den tid.

Som regel øker trykket gradvis uten at det gir noen symptomer eller ubehag, og hos mange pasienter oppdages det derfor tilfeldig eller fordi de går til jevnlige kontroller hos øyelege grunnet grønn stær i nær familie.

Øyedråper og laserbehandling

Behandlingen for grønn stær er å senke øyetrykket. Ofte starter man med laserbehandling eller glaukom-øyedråper, først én type og deretter eventuelt flere typer til man har oppnådd tilfredsstillende trykkreduksjon. Det er ikke uvanlig at glaukompasienter bruker opp mot 3-4 forskjellige øyedråper hver dag, noe som kan være både tidkrevende å vanskelig å huske på. I tillegg opplever en del pasienter rødhet og irritasjon fra øynene relatert til øyedråpene.

Hos noen kommer man ikke i mål med øyedråper, enten fordi trykket ikke blir tilfredsstillende eller fordi det er uttalte plager relatert til øyedråpene. Da vurderes kirurgi for å bedre væskedrenasjen i øyet og på den måten senke trykket. Det tradisjonelle kirurgiske inngrepet er trabekulektomi der man med kirurgiske instrumenter lager en ny drenasjevei i kroppens eget vev. Dette er et inngrep med god effekt og god dokumentasjon i forskningslitteraturen, men det er samtidig ganske krevende kirurgi med potensielle komplikasjoner og behov for tett oppfølging i etterkant.

Nye typer kirurgi

De siste årene har det blitt introdusert flere nyere typer kirurgisk behandling for glaukom, såkalte MIGS (minimally invasive glaucoma surgery). Dette er stenter som implanteres i øyet for å drenere væsken bedre og på den måten senke øyetrykket. De kan enten være laget av metall (eksempelvis titan) eller av et mykere materiale (eksempelvis kollagen). En av hovedhensiktene med MIGS er at det skal være lite invasiv øyekirurgi med lavere risiko for komplikasjoner og mindre behov for oppfølging i etterkant.

Samtidig har de som mål å normalisere øyetrykket, slik at de fleste av pasientene skal slippe å bruke øyedråper når stenten er satt inn. Spørsmålet er om alt dette stemmer. Det har vært begrenset med dokumentasjon fra kliniske studier på sikkerhet og effekt ved flere typer MIGS. Det finnes også eksempel på at en type MIGS har gitt lovende resultater initialt, for deretter å ha blitt trukket fra markedet etter flere år grunnet nye aspekter som har kommet frem når man ser på effekt og sikkerhet i et langsiktig løp. Det er dermed behov for mer kunnskap og forskning på denne typen behandling.

I Norge brukes blant annet MIGS-typene Preserflo (Santen) og XEN (Allergan) i økende antall på pasienter med glaukom. Disse har til hensikt å senke trykket betydelig med håp om at pasienten kan bli «dråpefri», altså slippe å bruke glaukomøyedråper. Foreløpig klinisk erfaring tilsier at disse har en god trykksenkende effekt og i all hovedsak er trygg kirurgi, som også støttes av tilgjengelig forskningslitteratur. Men det foreligger få store studier og foreløpig begrenset med forskningsresultater, ikke minst i et langtidsperspektiv.

Derfor trengs det mer forskning for å kunne evaluere behandlingen bedre, samt å kvalitetssikre at stentene (som er fremmed-elementer i kroppen) har et materiale som er trygt i et langsiktig løp. I tillegg til MIGS-typene nevnt ovenfor brukes også iStent (Glaukos) noe i kombinasjon med grå stær kirurgi, med litt mindre forventet trykksenkende effekt. Det finnes også andre typer MIGS, og på dette behandlingsområdet er det mye spennende utvikling for tiden.

På Øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus etablerte vi for noen år siden «Glaukomregisteret» for å inkludere pasienter som gjennomgår glaukomkirurgi. Hensikten er å se på effekt og sikkerhet ved ulike typer behandling, ikke minst MIGS, for å kvalitetssikre behandlingen og å forske på resultatene. Nylig mottok vi også en del midler fra Glaukomforskningsstiftelsen og har rekruttert en stipendiat og satt i gang et prosjekt på dette. Vi håper at vi det kommende året klarer å skaffe mer forskningsmidler slik at dette kan gjennomføres som et fullverdig PhD-prosjekt på MIGS-behandling av glaukompasienter.

Lovende resultater

Glaukom er altså en vanlig øyetilstand og antallet pasienter er forventet å øke betraktelig i takt med at befolkningen blir eldre. Det er dermed gledelig at det de siste årene har blitt introdusert flere nye typer behandling for denne pasientgruppen. Flere typer MIGS ser ut til å ha lovende resultater, som potensielt kan gjøre at flere pasienter enn tidligere kan bli «dråpefrie». Samtidig bør det utøves en viss varsomhet i bruken av disse inntil man har mer omfattende dokumentasjon på effekt og sikkerhet, både i et kortsiktig og et langsiktig perspektiv. Vi ønsker derfor å styrke forskningen på dette området i årene som kommer.

---

* Artikkel: Slettedal et al. 2020:

https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0242786