Sykdommen kommer så snikende

Tekst og foto: Celina Stamper

Da Anne Reidun Smitt (76) i 2010 var på en vanlig sjekk hos optikeren, ble det oppdaget et forhøyet trykk på øynene hennes. Hun ble sendt videre til øyelege, som konstaterte at hun hadde øyesykdommen grønn stær.

– Jeg visste ikke at jeg hadde det. Jeg var jo veldig overrasket over å få beskjeden, men samtidig så fungerer jeg tilnærmet normalt i hverdagen. Jeg er glad for at sykdommen holdes i sjakk med øyendråper. Det tar jeg hver morgen og kveld og skal holde trykket på øynene som er nede.

Anne Reidun er også veldig lysømfintlig, men glad i å gå på tur, og da har hun god hjelp av solbriller. Med lampelupe leser hun greit liten skrift, og syns hun har vennet seg til synstapet og klarer seg bra.

– Jeg har nesten ikke symptomer, og sykdommen kommer så snikende. Hverdagen er kun forandret ved at jeg har et smalere synsfelt. Når jeg ser rett fram, ser jeg ikke noe ved føttene, så jeg kan lett snuble og gå på ting. Men jeg har jo vent meg til å se meg for, særlig når jeg er ute, forteller hun.

Leverte inn førerkortet

For noen år siden hadde hun kun rundt 50 prosent restsyn igjen. Da måtte hun levere inn førerkortet.

– Det var ikke gøy, men samtidig var jo det en lettelse. Da jeg var hos øyelegen for å se på øyet, så jeg jo at det var helt svart på undersiden.

Mannen hennes har vært en god støtte hele veien. Nå kjører han også rundt på kona, dit hun skal.

– Når jeg vet jeg ser så lite, blir det en påkjenning å kjøre bil. Det var skummelt å vite at jeg så så lite, jeg kunne jo plutselig kjøre på et menneske. På en måte var det en lettelse, men det er kjedelig å være avhengig av andre. Men Knut har hele veien vært en god støtte.

Jobber fortsatt

Som pensjonert hjelpepleier, som fortsatt tar vakter, kjente Anne Reidun til grønn stær fra før. Hun visste ikke om noen i familien sin som har grønn stær, og tenkte ikke at dette kunne ramme henne. Men sykdommen har ikke satte en stopper for arbeidsgleden hennes.

– Jeg jobber litt fortsatt. Jeg er en gammeldags hjelpepleier, det som i dag kalles helsefagarbeider, og etter man er 67 år kan man jo jobbe så mye man vil. Det er et stort behov for vikarer, så jeg ville ikke ha noe fast, men jeg setter meg tilgjengelig så de kan kontakte meg ved behov.

Anne Reidun jobber med demensbrukere på din egen alder, men også yngre.

– Det er jo litt leit å se demens i folk som er yngre enn meg. Jobben gir meg veldig mange fine samtaler med de eldre. Det er meningsfylt å hjelpe dem og så er det mange gode kolleger. Det er hyggelig å jobbe for jeg kan bestemme selv om jeg vil eller ikke.

Hun har nesten de samme arbeidsoppgavene nå, som da hun var yrkesaktiv.

– Utenom å dele ut medisiner da, for det syntes jeg var et så stort ansvar, så det ville jeg ikke.

Når synet svikter

Det er viktig å oppdage grønn stær tidligst mulig, ellers kan den gjøre uopprettelig skade på synet. Derfor er det så viktig å sjekke synet jevnlig. Dette har Blindeforbundet utrettelig fokus på.

Kjersti Daviknes er daglig leder ved Rådgivningskontoret for syn i Vestfold, som drives av Blindeforbundet. Her gir hun gratis og uforpliktende svar på små og store spørsmål folk har om synet.

– Når synet svikter er det mange som ikke vet at mye kan legges til rette slik at hverdagen kan fungere bra. Vi informerer blant annet om muligheter og rettigheter for svaksynte og blinde, hjelpemidler, tilbud og tjenester, støtteordninger, tilrettelegging av bolig eller arbeidsplass, rehabilitering og aktiviteter, forteller Kjersti, som gjerne ser at flere tar kontakt.

Blindeforbundet er til for alle som har en synsutfordring, så lurer du på noen om synet ditt, vi er tilgjengelig på telefon 21 97 70 00 mandag til fredag, mellom klokken 9 og 15.