Kurs for hjernerelaterte synstap

For de fleste kursdeltagerne dreier synsvanskene seg om synsfeltutfall etter hjerneslag, men det kommer også personer til senteret som har hatt hjernesvulst, eller vært utsatt for en ulykke. Tømta forteller at skadene som oftest ikke sitter i øyet, men i synsnerven og inn til synssenteret i hjernen. Dette gjør det mer komplisert å måle synstapet på de tradisjonelle måtene.

Kursrekke med tre kurs

Kurstilbudet for mennesker med hjernerelaterte synstap er utviklet over flere år for å finne form og egnethet, og en kan nå delta på tre kurs. Det første kurset i rekken er en ukes kartleggingskurs. Optikeren kartlegger synsfelt og kontrastfølsomhet, og måler visus. Hos synspedagogen får kursdeltakerne den mer praktiske tilnærmingen; Hvordan er det med lesing, hvordan er det mulig å utnytte det synet som er igjen? Det gjøres ulike lesetester, øyemotorikken og øyets kapasitet blir vurdert.

Det er anledning til å delta på to påbygningskurs. Tømta forteller at det brukes mye tid på synstrening her, og det å bli bevisst på å utnytte synet og hvordan hver enkelt kan kompensere for synstapet. På alle kursene er deltakerne også innom de mer tradisjonelle fagene som datahjelpemidler, fysisk aktivitet, mobilitet (hovedvekt på orienteringsevne), og dagligdagse gjøremål (ADL).

Egeninnsatsen på kursene er avgjørende for å lykkes.

– Det er ingen aldersgrense for deltagelse, men du må kunne orke all treningen, sier Tømta.

NAV betaler for kursoppholdet, men regelverket er konkret hva gjelder tall og fakta om synstap og visus en måtte ha.

Mer informasjon og datoer for kurs finner du her

Stort behov

Pågangen fra folk som ønsker å komme på kurs er stor, men Tømta forteller at det er utfordringer i forhold til NAVs tolkning og forståelse av behov og muligheter. Synstapet arter seg gjerne i utfall og da er visus og avstandssyn gjerne normalt.

– Dessverre må en ofte anke NAVs avgjørelser, slik at folk får mulighet til å delta på kurs, sier Tømta. Han husker godt de første med hjernerelaterte synsvansker som kom til senteret.

– De hadde fått beskjed fra sin optiker om at «du får snu litt på hodet da», forteller han med en oppgitt gest. Tømta og hans kollegaer har over mange år sett et undervurdert behov for at mennesker som opplever synsproblemer etter blant annet hjerneslag, trenger synstrening og selvtillit for å mestre hverdagen.

Mette Sørlie fikk hjerneblødning bare 45 år gammel. Det førte til synsutfall på venstre side på begge øyne. Hun har deltatt på flere  påbygningskurs på Hurdal syn- og mestringssenter.
Kursene har vært avgjørende for at Mette fortsatt står i jobb. I dag benytter hun seg også av små praktiske hjelpemidler som lupe med lys, talende klokke og briller i flere varianter.

 

Her kan du laste ned eller bestille vår brosjyre om hjernerelaterte synsvansker.