Ingen vet hva morgendagen bringer
14. januar 2011 sto Rune Almås Larsen, den gang 34 år, på toppen av Aconcagua i Andesfjellene i Sør-Amerika, nesten 7000 meter over havet – for en bragd! Under en måned senere, lå han på sykehus etter et hjerneslag.
Nå startet kanskje livets viktigste prosjekt og bragd; et rehabiliteringsprosjekt etter hjerneslag. Prosjektet har vart i over 10 år, og etter hvert også resultert i to biografier.
Hjerneslaget i 2011 hadde i utgangspunktet ikke noe med turen opp i 7000 meters høyde å gjøre. – Jeg har rett og slett dårlige blodårer, sier Rune. I ettertid har jeg fått en diagnose.
Rune jobbet seg målrettet, og bokstavelig talt, tilbake på bena. I 2013 var han tilbake på jobb, men opplevde så et nytt slag, og denne gangen kraftigere enn forrige gang. Hjerneskadene var svært omfattende. Rune var nå lam i halve kroppen og svært pleietrengende. Etter en operasjon i kraniet fulgte komplikasjoner, som infeksjoner og epilepsi, og deretter en hjerneblødning som satte han ytterligere tilbake.
Veien tilbake
Rune fikk god hjelp til fysioterapi og annen opptrening, men han hadde også store synsutfordringer. Her opplevde han at han fikk liten hjelp og at helsevesenet manglet kompetanse.
Helt tilfeldig fikk Rune høre om Hurdal Syn- og mestringssenter, og for ham ble det et avgjørende vendepunkt å komme dit. Her fikk han kartlagt sine hjernerelaterte synsproblemer.
– Jeg fikk endelig kontroll over synet, blant annet ved hjelp av «fysioterapi for øynene», sier han selv.
Etter å ha forsonet seg med situasjonen, ble mestring avgjørende og bidro til at han gradvis klarte å bygge seg opp igjen og finne nye gleder og delmål på veien.
Sitter i hjernen
- Jeg jobber hele tiden med mestring og er svært opptatt av å utvikle meg, forteller Rune. I den prosessen er det viktig å sette seg mål som gir mestringsfølelse og som bygger opp selvtilliten.
Og det er på denne måten han driver sitt eget rehabiliteringsprosjekt, med viktige delmål underveis, som blant annet har resultert i to selvbiografier - om «Rune den slagkraftige».
- Jeg følte det var naturlig å begynne med hjernen, sier Rune. – Jeg var så ødelagt i hodet. De kognitive evnene, hjernekapasiteten var så dårlig, jeg klarte ikke å tenke, og jeg hadde vanskelig for å ordlegge meg. Jeg tenkte at om jeg begynner å trene opp hodet, så vil resten – det fysiske – komme etter hvert.
Og det var sånn biografiene ble til.
- Jeg mente jeg hadde en sterk historie å fortelle. Jeg opplevde en berg-og-dal-bane, mentalt og fysisk. Jeg har virkelig måttet ta tak i eget liv, og jeg hadde lyst til å fortelle om det. Kanskje kunne det være til hjelp for andre også.
– Jeg begynte å systematisere informasjon. Etter hvert som tanker og historier dukket opp, så skrev jeg de ned, på mobilen min, med en tommel. Litt etter hvert ble det til setninger, avsnitt og historier, og med litt hjelp ble det til slutt til hele manus.
«Best før 2011»
- Livshistorien min kunne kort vært oppsummert sånn, sier Rune, og viser frem en tatovering på høyre underarm, der det står «Best før 2011», ved siden av et bilde av en mann som rekker armen i været på toppen av Aconcagua, 6.962 meter over havet.
- Men så er det jo sånn, at ingen vet hva morgendagen bringer, så etter å ha vært så heldig å bli far til en vakker liten datter for 10 måneder siden, så måtte jeg legge til « - men kan fortsatt nytes!», legger han til mens han smiler av lykke.
- Det minner meg på at jeg ikke må gi opp. Jeg føler meg veldig heldig, tross det jeg har opplevd. Jeg kjenner på takknemlighet. Det er vel det man kaller posttraumatisk vekst, at det kan komme positive endringer ut av svært belastende hendelser.
Slagkraftige Rune
Den første boka til Rune kom ut i 2019, med undertittelen; Ingen vet hva morgendagen bringer. En emosjonell berg- og dalbane av en bok, der vi får historien om en resurssterk eventyrer og livsnyter som får livet snudd på hodet, men som mestrer, tross store traumer og lidelser, å reise seg og komme seg videre.
Den andre boka kom ut i 2023, med undertittelen: Hell i uhell, og henspeiler nettopp på at Rune mener hjerneslagene har ført til positive endringer i livet. Her får leseren mulighet til refleksjon og ettertanke i eget liv, blant annet det å ta aktive valg, rundt det se muligheter og ikke begrensninger.
Overskudd fra boksalget donerer Rune til Hurdal syn- og mestringssenter, som drives av Norges Blindeforbund.
– Det er takket være den hjelpen jeg fikk på Hurdal at jeg har kommet så langt som jeg har. Øynene mine var friske, men det er hjernen du ser med. Hjernen min hang ikke med og klarte ikke å ta inn synsinntrykkene. Alt bare fløt forbi, forteller han.
Sist oppdatert: 27. juni 2024