Kognitiv svikt etter hjerneslag valg av diagnosemetode og oppfølging

Det viser forskningsarbeidet til Ragnhild Munthe-Kaas, overlege ved Kongsberg sykehus i Vestre Viken, som 9. juni disputerte for graden PhD med sin avhandling "The EARLY study; Cognitive Impairment after stroke"

Ragnhild Munthe-Kaas demonstrerte i sin avhandling hvilken innvirkning valg av diagnosemetode ved kognitiv svikt etter hjerneslag har å si på om man oppdager det eller ikke.

- Spesielt når det gjelder lettere grad av kognitiv svikt, er det store variasjoner av forekomst, avhengig av valgt diagnosemetode, og det er hos disse pasientene det kanskje er viktigst å fange opp svikt for å kunne forsøke å begrense forverring av tilstanden, sier Ragnhild Munthe-Kaas.

I løpet av de siste tiårene har det vært mer bevissthet omkring kognitiv svikt etter hjerneslag, og forskning viser at rundt 2/3 av alle hjerneslag-overlevere opplever kognitive utfordringer etter hjerneslag. Tall på forekomst varierer betydelig mellom studier.

Den mest nøyaktige metoden for å oppdage kognitiv svikt etter hjerneslag er å gjennomføre en rekke kognitive tester for ulike funksjoner. Imidlertid er dette svært tidkrevende og derfor vanskelig å få gjennomført ved vanlig oppfølging etter hjerneslag.

Det er heller ikke enighet om hvordan man definerer kognitiv svikt etter et hjerneslag. Det er blant annet flere diagnosekriterier i bruk for kognitiv svikt etter hjerneslag, og anvendelse og tolkning av kriteriene er forskjellig. I tillegg er det ikke enighet om valg av kognitive tester. Alt dette gjør det vanskelig å sammenligne forekomsten av kognitiv svikt etter hjerneslag mellom ulike studier.

Munthe-Kaas fant i sin forskning at et enkelt globalt screeningsverktøy, MoCA-testen, er like god som en utvidet mer komplisert test, når det gjelder å oppdage kognitiv svikt etter hjerneslag. Dette er både tidsbesparende og gir viktig kunnskap for klinikere som arbeider med hjerneslagpasienter.

Resultater fra dette forskningsprosjektet er veldig interessant når det gjelder å forstå hvor viktig det er å raskt kunne identifisere kognitiv svikt etter hjerneslag, for på den måten å kunne gi bedre tilpasset rehabilitering og oppfølgning.

Men hva med syn?

I Norge rammes 12.000 personer av hjerneslag hvert år. Hvilke symptomer et hjerneslag gir kommer jo an på hvor i hjernen det rammer. Vi vet at omtrent 20 prosent av alle hjerneslag rammer bakre del av hjernen, og da er symptomene ofte problemer med synet.
Studier har vist at over 60 prosent av de som får hjerneslag får et synsproblem, vi snakker om over 7000 personer.

Mange er ikke klar over at plutselige synsendringer kan være et tegn på akutt hjerneslag som krever rask innleggelse på sykehus, for optimal behandling.

Noen synsproblemer kan være vanskelige å merke for den som rammes, mens andre er svært forstyrrende, som dobbeltsyn, at man mister synet på ett øye eller får store bortfall av sidesynet.

Kognitiv svikt gjør det vanskelig med kartlegging av syn

- I denne studien har vi ikke spesifikt sett på syn, men det vi vet er at det noen ganger kan være vanskeligere å diagnostisere synstap, når det samtidig er kognitiv svikt. Synsutfall og kognitiv svikt etter hjerneslag deler noen utfordringer, da det er lite fokus på begge felt, manglende kunnskap og ikke spesielt godt implementerte verktøy for kartlegging i slagmedisinen, sier Ragnhild Munthe-Kaas.

- Det er nok også slik at en ikke erkjent kognitiv svikt etter hjerneslag noen ganger vil påvirke og forvirre resultater ved synskartlegging. For de pasientene der man har fanget opp synsutfall under innleggelse, kan det det også være at de har skåret dårligere på grunn av akuttfase, delir og lignende. Derfor er det nok viktig at man også gjentar kartlegging i en fredelig fase, for eksempel forbindelse med den anbefalte tre måneders-kontrollen, legger hun til.

Å fange opp synsutfall hos en pasient med kognitive utfordringer er utrolig viktig for å best mulig kunne planlegge for videre oppfølgning og rehabilitering.

Her kan du lese mer om The EARLY study; Cognitive Impairment after stroke.

Kognitiv svikt:

En kognitiv svikt kan oppstå etter ulykker, sykdom eller forgiftninger. Våre kognitive funksjoner har med vår evne til tenkning, intellektuelle og mentale prosesser i hjernen å gjøre. Kognisjon betyr erkjennelse, og vi bruker det til å tilegne oss og bruke kunnskap.

• Vi mottar og bearbeider informasjon
• Vi husker og lærer
• Organiserer informasjon når vi tenker
• Bruker språk og kommuniserer
• Er oppmerksom - denne funksjonen påvirker også de tingene som er nevnt over

Kilde: hjernehjelp.no