Migrene viste seg å være svulst på hjernen, så fulgte et hjerneslag

Tekst: Rune Pedersen*

I måneder slet Lars-Martin Sørheim Brorson (18) fra Lunner på Hadeland med sterke hodesmerter og oppkast. Han fikk piller mot migrene. Plutselig smalt det. Lars-Martin ble operert for svulst i hodet. I februar 2021 kom et hjerneslag.

– Med unntak av kyssesyken og litt allergi har Lars-Martin vært frisk og rask. Men så snudde plutselig livet. Han fikk feber og hodepine. Det ble startet på en rekke besøk ut og inn av legekontoret, sier mor til Lars-Martin, Mai-Grete Flata Sørheim (41).

– Jeg husker at jeg kastet opp mange ganger på legekontoret. Det var ekstreme hodesmerter. Jeg følte at øyet mitt ble presset ut. Da fikk jeg smertestillende og ble sendt hjem. Det var frustrerende å ikke bli trodd, fordi jeg hadde så vondt, sier 18-åringen.

Store smerter

Vi besøker Lars-Martin hjemme på Lunner. Han forteller historien sammen med sin mor, Mai-Grete Flata Sørheim (41).

Hun har levd tett på sønnen i hele denne perioden, støttet han hundre prosent, og kjent hans problemer og smerte på kroppen.

Mor Mai-Grete forteller om hvordan sønnen opplevde smertene i 2019.

– Det startet med feber natta før konfirmasjonen høsten 2019. Så kom smertene i hodet. Det var mange ganger ut og inn av legekontoret. Han hadde feber og var utslitt i store perioder. Blodprosenten var veldig høy, pulsen var lav. Det ble tatt bilde av lungene, men de fant ikke noe galt. Slik gikk månedene med feber til og fra, og en generelt sliten gutt, sier Mai-Grete.

Fikk dobbeltsyn

I 2020 ble det stadig verre.

– Jeg brukte opp to migrenemedisiner på en uke. Så fikk jeg nye.

Etter at sønnen fikk dobbeltsyn tok mor affære og mente at nok er nok.

– Han hadde akkurat fylt 16 år og skulle øvelseskjøre, men så to mennesker på vegen i stedet for én. Da ringte jeg optikeren på Jevnaker, som sendte oss videre til en øyelege på Hønefoss. Han sa ikke mye, men henviste oss direkte til nevrologisk på Lillehammer. Overlegen fikk hele historien. Lars Martin ble undersøkt etter alle kunstens regler, og vi endte opp på barneavdelingen. Legene fløy ut og inn, sier Mai-Grete.

Direkte til Oslo

Hun glemmer aldri ordene til en alvorlig overlege på kontrollen den dagen.

– Vi har funnet både svulst og cyste på hjernen din. Nå har vi rekvirert et helikopter. Du skal direkte til Rikshospitalet. Det var rett etter påsken i fjor, sier Mai-Grete og forteller om et år med fire operasjoner og flere ganger ut og inn av sykehus.

– Det var krevende planlegging foran operasjonen, fordi svulsten har tvinnet seg rundt synsnerven. Utfordringen er at cysten blir som en ballong med vann som fylles opp og presser på hypofysen, sier Mai-Grete.

– Hva tenker en 16-åring når han får en slik beskjed?

– Jeg trodde jeg skulle dø, egentlig. Det var et forferdelig sjokk. Jeg hadde googlet symptomer på forhånd, og hadde mine anelser.

– Lars-Martin sa det stille til meg noen dager før. Jeg tror jeg har svulst på hjernen, mamma.

Siden den gang har Lars-Martin vært operert fire ganger. Første operasjon var 22. april i 2020. Den 4. februar året etter fikk han også et slag under en av operasjonene for å redusere svulsten. Han måtte lære å skrive på nytt, og mistet sidesynet på venstre side. Han har også kjent på lammelser. Heldigvis er svulsten godartet.

Han tenker ikke lenger på døden, selv om risikoen for å bli blind som gammel er stor.

– Hva tenker dere om hele sykdomsforløpet i etterkant?

– Han burde vært henvist til MR på et tidligere tidspunkt fra legekontoret. Det er ikke normalt at en ung, frisk gutt har et slikt press bak øya, og må spise smertestillende for å komme seg igjennom hverdagen, sier mor.

Det hører med til historien at familien har byttet lege, og de har blitt oppfordret av Rikshospitalet om å søke om pasientskadeerstatning.

– De ba oss innstendig om å skrive et brev hvor vi forklarer hele historien, sier Mai-Grete.

Fallskjermjeger

Lars-Martin prøver å se positivt på livet, selv om han aldri får tatt lappen, verken for bil eller lettmotorsykkel, som var planen. Han driver med motorisk og fysisk trening så godt det lar seg gjøre. Bare det å spise tar fort en time.

– Det var vemodig å selge lettmotorsykkelen, men jeg prøver å tenke positivt. Jeg gjør alltid så godt jeg kan. Drømmen om å bli fallskjermjeger er borte. Jeg trente steinhardt for å komme i fallskjermjegertroppen om noen år, men da må man være hundre prosent frisk. Etter at den drømmen forsvant, har jeg skiftet fokus på yrke. Jeg har begynt å interessere meg for aksjer. Jeg må finne nye veier i livet, sier Lars-Martin og legger til at svulsten aldri kan opereres helt bort.

– Den kan opereres bort, men da mister jeg synet på begge øyene. Jeg har daglige smerter, men prøver å gjøre mitt beste. Jeg må leve med situasjonen slik den er. Det var bittert i starten, men jeg må videre, sier Lars-Martin og legger til at han ikke tenker på døden, men hvordan resten av livet skal bli best mulig.

Han var åpen overfor klassekameratene da han gikk på videregående skole. Kjæresten har støttet han fra dag én.

– Lars-Martin har vært utrolig. Han klager lite og ser alltid framover, selv om han snubler borti ting både her og der på grunn av manglende sidesyn. Noen dager er vi i kjelleren, men vi jobber oss opp. Vi forteller ikke denne historien for at folk skal synes synd på oss, men vi håper at andre kan slippe det samme. Jeg kan ikke få fullrost legene på sykehuset nok, sier Mai-Grete.

Hun synes det har vært noen krevende år.

– Det var tøft å sitte alene på det sykehuset på grunn av korona. Jeg og Lars Martin har alltid vært tett på hverandre. Vi snakker om alt, men det har vært spesielt å oppleve det norske helsevesen på godt og vondt. Fra vi kom til sykehuset har alt vært fantastisk. Denne historien viser også at alle leger på alle nivåer må ta ungdommens plager på alvor. Er man i tvil, må man henvise videre til MR, sier Mai-Grete Flata Sørheim.

Siden vi besøkte Lars Martin første gang i 2020 har situasjonen blitt forverret. Han har mistet sidesynet på begge øynene, og skal i gang med cellegift nå i januar 2023.

Optimismen er like stor.

---

*Journalist Rune Pedersen har også tidligere skrevet om Lars-Martin, i Hadeland Avis i januar 2022