Per Werner Larsen har fått et enklere diabetesliv

Tekst: May Britt Haug/ Mia Jacobsen. Foto: Line Lyngstadaas.

Som fireåring viste blodprøver at Per Werner Larsen fra Stokke hadde diabetes. Synsproblemer har han fått, noe som kan bli en komplikasjon som følger av denne sykdommen.

Diabetes skyldes mangel på insulin, og for mange også nedsatt insulinvirkning (insulinresistens). Diabetes type 1, diabetes type 2, arvelig diabetes (MODY), skjult autoimmun voksendiabetes (LADA) og svangerskapsdiabetes er forskjellige sykdommer. Felles for dem alle er blodsukkersvinger som må reguleres av den enkelte. Ifølge diabetes.no har i underkant 250 000 nordmenn sykdommen. 28 000 av disse har diabetes type 1, mens de aller fleste har diabetes type 2 (220 000 personer). Mange er uvitende om at de har diabetes, og da først og fremst type 2.

En utrolig utvikling

Siden Per Werner kom til verden, har samfunnet blitt mer og mer «high-tech». På starten av det tjuende århundret var forventet levealder for et barn med diabetes rundt ett år. Per Werner mimrer om hvor tungvint det var, også da han var barn.

- Da jeg var fire år, var det én insulinsprøyte hver morgen og en blodsukkermåling på barneavdelingen på sykehuset hver fjerde måned, i tillegg til en streng diett, mimrer Per Werner.

Behandling med insulin blir stadig bedre. I 1945 hadde en nydiagnostisert person en forventet levealder på 45 år.

De første portable blodsukkermålerne ble utviklet på starten av 70-tallet. Disse åpnet for måling av blodsukkeret hjemme, men var store og klumpete. Per Werner måtte bli godt over 30 år før han fikk måle blodsukkeret sitt selv.

- Da var det å presse ut litt blod etter et stikk i fingeren, legge den på en strimmel og lese av resultatet, forklarer han.
Per Werner er så heldig at han har en velregulert diabetes.

- Fra jeg fikk min første blodsukkermåler på 80-tallet og frem til nå, har gjennomsnittlig blodsukker ligget innenfor normalverdiene, og det er ikke alle for unt, sier han.

Netthinne som en svidd Grandiosa

Komplikasjoner er ikke uvanlig for personer med både diabetes type 1 og 2, og oppstår dersom blodsukkeret er for høyt over tid. Dette medfører endret blodstrøm, lekkasjetendens og celledød i netthinnens blodårer. Da får netthinnen mindre oksygen, noe som kan medføre at nye blodårer dannes. Disse fungerer imidlertid dårlig og kan lett blø. Slike blødninger kan gi nedsatt syn eller forbigående blindhet.

Allerede i 25-årsalderen meldte synsproblemene seg for Per Werner. Det var bare en tilfeldighet at hans første forandringer i øyet ble oppdaget – på datterens øyelegetime, faktisk.

Han reiste til Rikshospitalet for å få laserbehandling.

- De tok tusenvis av laserskudd. Netthinna mi ser ut som en svidd Grandiosa, billedliggjør Per Werner lattermildt.

Behandlingen forhindrer at nydanning av blodårer utvikler seg. Å skyte med laser inn på øyet gir brannsår på netthinnen som igjen fører til tomme flekker i synsfeltet. Men hjernen er en finurlig sak.

- Hjernen fyller ut der det er hull eller tomrom, og vi tror at vi ser det vi ser på. Så jeg la ikke merke til at jeg hadde et lite svimerke på netthinna, forklarer Per Werner som i dag er sterkt svaksynt med både førerhund og hvit stokk.

- Laserbehandlingen på 70-tallet var mye kraftigere enn i dag, rett og slett mer hardhendt, de skøyt litt ekstra for å være sikre, forteller Per Werner.

Forandringer i øyebunnen uten at du har symptomer er ikke unormalt, og dette gjør regelmessig kontroll ekstra viktig for de med diabetes. Jo tidligere forandringene diagnostiseres, desto enklere er det for øyelegen å følge utviklingen og behandle deg deretter.

Telefonen passer på

Historien om diabetes er et teknologisk eventyr. Dette har bidratt til at de aller fleste med diabetes får en tettere og sikrere behandling enn før. Dette gjør hverdagen mye enklere, også for svaksynte og blinde med diabetes.

Det ble vanskeligere og vanskeligere for han å se det som sto på måleapparatet etter hvert som synet ble dårligere.

Per Werner har en sensor i overarmen. Denne skytes inn og skiftes hver tiende dag. Denne leser av blodsukkeret hvert femte minutt ved hjelp av en app i smarttelefonen.

Det unike med Per Werners smarttelefon er at den snakker til han, siden han ikke kan se skjermen. Å få informasjonen rett på øret, blir en mer en diskret måte å få vite blodsukkerverdiene på, enn ved å stikke i fingeren.

- Jeg sjekker titt og ofte. Det er enkelt å ta opp mobilen for å sjekke blodsukkeret, før man for eksempel skal ut å gå en tur med bikkja. Eller når jeg kommer hjem og kjenner meg sliten. Det beste med denne løsningen er at det finnes ikke vondt, og at jeg rett og slett får en trygghet i hverdagen, sier han med et smil.

Til tross for 66 år med diabetes og dårlig syn, lar han seg ikke bremse på noen måte. Per Werner bruker både førerhund og hvit stokk når han farter rundt, enten om det er på møter i den lokale Diabetesforeningen, eller som styremedlem i Norges Blindeforbund Vestfold.

(kilder: levmeddiabetes.no, diabetes.no og blindeforbundet.no)