Synsvansker etter hjerneslag og andre hodeskader

Tekst: May Britt Haug Foto: NTB, Sunnaas sykehus

Så mange som to av tre personer får synsproblemer etter hjerneslag. Også andre typer hjerneskader kan gi synsvansker, blant annet hjernesvulst og skader etter traumer som bilulykke eller drukning. Tross dette er det lite fokus på synet i opptreningsprosessen etter skaden.

Synsvansker kan bli svært dominerende i hverdagen. Man kan for eksempel få synsfeltutfall, se uklart, få dobbeltsyn eller oppleve veldig skiftende syn gjennom dagen med flimring og lysglimt. Andre igjen får utfordringer med lyset og bli lyssky. Som følge av dette kan man bli både uvel, kvalm og sliten.

Nevropsykolog Ane G. Rogne ved Sunnaas sykehus har erfart at synsvansker skaper mye frustrasjon og bekymring hos pasientene.

– Kompetansen på synsvansker i helsevesenet og i kommunene er lav, og behandlingstilbudet er veldig begrenset. Det er en tilleggsbelastning for pasientene at man opplever mye usikkerhet om hva som finnes av tilbud og hvordan få hjelp til å komme videre.

Ekspert: Nevropsykolog Ane G. Rogne.

Jobber for et bedre tilbud

Blindeforbundet jobber målrettet for at personer med hjernerelaterte synsvansker skal få et bedre tilbud. Etter påtrykk har Stortinget vedtatt at personer som er innlagt etter hjerneslag får undersøkt synet. Avdekkes det synsproblemer, skal vedkommende få synsrehabilitering.

Ved Hurdal syn- og mestringssenter er det utviklet en egen kursrekke for å målrettet jobbe med synstrening, og det å mestre hverdagen med dårlig syn. Og tidligere i år var det klart at svaksynte og blinde får et psykologtilbud i spesialisthelsetjenesten ved Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse underlagt Oslo universitetssykehus Gaustad.

De usynlige skadene

Nevropsykolog Ane G. Rogne har lang erfaring med opptrening av mennesker som har fått hjerneskader av ulike årsaker.

– Mesteparten av hjernevevet er dedikert til våre kognitive prosesser. Altså det å bearbeide informasjon, slik som å forstå, konsentrere seg, lære, planlegge og huske. Disse prosessene er også med på å regulere atferden og følelsene våre, forteller nevropsykologen.

Det kan være vanskelig å oppdage eller forstå hjerneskadens påvirkning på de kognitive funksjonene, spesielt i den første tiden etter hjerneslaget eller hodeskaden.

– Hjernen er ingen datamaskin som gir feilmelding når den ikke fungerer som før. Problemene trer tydeligst frem når en skal begynne å organisere hverdagen sin igjen, sier Rogne.

Det er ikke uvanlig at omverdenen misforstår.
– Det å holde fokus i en samtale, eller sette i gang med aktiviteter, eller å ha utholdenhet til å gjøre ting ferdig, er eksempler på noe som lett kan misforstås som latskap eller at en ikke bryr seg.

Bevissthet rundt tanker og følelser

Det er vanlig å ha følelsesmessige reaksjoner på det man har vært igjennom, både på grunn av selve skaden, men også de naturlige reaksjonene som vil komme. Endringer som oppstår i hjernevevet, påvirker evnen til å regulere hva slags følelser man opplever og hvordan de kommer til uttrykk.

Noen opplever å få sinneutbrudd som kommer brått, men forsvinner fort. Andre tar til tårer raskere, men det går fort over. Humørsvingninger er normalt. Usikkerhet, frykten for å få et slag til og redselen for å dø er ikke uvanlig.

– Ikke la bekymringer få overtaket. Sørg for at du er aktivisert med noe som er meningsfullt og gir deg mestring. Husk å ivareta relasjoner til andre mennesker, og hold deg i gang med aktivitet og sosialt liv, er nevropsykolog Rognes overordnede råd. – Det er viktig å forsøke å være snill mot seg selv og ikke la selvkritiske og negative tanker få for mye oppmerksomhet, de er sjelden fullt ut realistiske og i alle fall ikke hjelpsomme.

Selvhjelpsprogrammer på nett kan være til hjelp, for eksempel på kognitiv.no.

Hvordan kan hjernerelaterte synsvansker arte seg?

Lysskyhet

Lysskyhet oppstår ved at sollys og andre lyskilder forsterkes og forvrenger synsinntrykket. Dermed kan f.eks. en skogstur bli krevende. Man sliter med å se nyanser på bakken eller kvister og greiner som kommer imot. Slike forstyrrelser tapper energi og skaper hodepine, og siden omgivelsene ikke opplever det samme, kan de ha vanskelig for å forstå at den korte turen er så utmattende. 

Lysskyhet kan gjøre det utfordrende å se og orientere seg i omgivelsene.

Synsfeltutfall

Synsfeltutfall er en vanlig synsskade, men mange vet ikke at de har synfeltutfall fordi hjernen fyller inn informasjon så det framstår som et helt bilde. Det gjør det mer komplisert å lese. I en tekst kan enkelte ord forsvinne. En støter oftere borti gjenstander/mennesker, mange føler seg nok derfor mer klønete og usikre enn før. Trappetrinn kan være vanskeligere å skille fra hverandre. Vannglasset veltes oftere, man overser det som ligger i blindsonen på tallerkenen. Omgivelsene synes gjerne det er rart at en ser potetene på tallerkenen, men ikke kjøttet.

Normalt syn til venstre og eksempel på synsfeltutfall hvor deler av middagen på tallerkenen ikke lenger sees til høyre.

Tips til hjelp i hverdagen

Ved orienteringsvansker: Ommøblering og tilpasninger i hjemmet kan hjelpe den som bare ser til én side. Mange legger seg til kompenserende hodestillinger for å få øye på det som befinner seg i «blindsonen».

Ved lesevansker: Ved lesing kan en rød strek langs høyre marg i boka fortelle en med høyresidig synsfeltutfall at linja er slutt.