Tørre øyne – et raskt voksende problem

Tekst: May Britt Haug.

Ekspertene anslår at 1 av 10 har tørre øyne, og at blant dem over 70 år har opp mot halvparten tørre øyne. Tørre øyne er en tilstand som rammer øyets overflate og tårefilm, der tårefilmen ikke fungerer som den skal.

Typisk er at du kan ha for lav tåreproduksjon, eller for høy fordampning fra øyets overflate. Dette fører til en rekke plager, og i verste fall kan synet bli dårligere.

• Les også: Martin fra Sveio er en av flere unge som er blitt rammet av tørre øyne de siste årene

Sammen med forskere fra Harvard i USA, King’s College London i England, Groningen i Nederland og Lund i Sverige har en gruppe norske forskere ved Oslo universitetssykehus, sykehuset i Arendal og OsloMet jobbet for å finne ny kunnskap om tørre øyne.

Morten Magnø er en av forskerne. Han er doktorgradskandidat ved Universitetet i Groningen og har nylig sendt inn sin avhandling på rekordtid.

Hva er symptomene på tørre øyne?

– Vanlige plager er tørrhet, irritasjon, brennende følelse, rennende øyne og fremmedlegemefølelsen, at det føles som at noe er på øyet. Ved allergi er kløe mer dominerende, og bedres gjerne av allergimedisiner.

Når går det over til å bli en diagnose?

– Du burde søke hjelp når disse symptomene påvirker deg i hverdagen. Når du ikke kan se på skjerm så mye som ønsket, du føler at du ikke ser klart, eller ubehaget plager deg, sier Magnø.

Tørre øyne som renner

Ved for lav produksjon eller for stor fordampning av tårevæske blir det betennelse på øyet. Det kan gjøre at øynene renner mer enn før, de blir røde og gjør vondt.

Pågående betennelse kan føre til endringer i hornhinnen. Du får små sår som lager «rustflekker» som kan gi smerter og ubehag.

En viktig årsak til økt fordampning av tårefilmen er at kvaliteten blir dårlig på det ytterste fettlaget som normalt smører og beskytter tårefilmen. Fettstoffene som lages av de meibomske kjertlene endrer konsistens og kjertlene kan gå tett.

Fra olivenolje til smør

– Går fettstoffene fra flytende som olivenolje til fast som en klatt med smør, er det alvorlig, sier Magnø.

Når fettstoffene tykner og tårefilmen blir mer ustabil kan det lett oppstå ytterligere betennelse som igjen fører til skade på cellene på øyets overflate, som igjen setter i gang prosesser som fører til ytterligere forverring av tårefilmens stabilitet. Dette kalles ofte den onde sirkelen med tørre øyne, og er hvorfor det kan være viktig å starte behandling tidlig.

Yngre og yngre rammes

I hovedsak er det den eldre garde som har vært plaget med tørre øyne, men livsstilen vår er i ferd med å snu trenden til at også yngre og yngre personer får utfordringer med tørre øyne.

Noen syndebukker: Skjermbruk (vi starter tidligere med å bruke skjerm, og vi sitter lengre på skjermene våre om gangen), kontaktlinsebruk, medisiner og øyekirurgi. I tillegg ble det pekt på kosmetikkbruk, luftforurensning og maskebruk under pandemien som andre medvirkende faktorer.

Rammer kvinner mer enn menn

Kvinner har mer tørre-øyne-plager enn menn. Ni ganger så mange kvinner som menn er rammet. Mannlige kjønnshormoner kan være beskyttende mot tørre øyne, i tillegg til at bruk av sminke er en risikofaktor for utvikling av tørre øyne. Sjögrens syndrom, en av de mest alvorlige formene av tørre øyne, skyldes en autoimmun betennelse i tårekjertelen.

– Morten Magnø er «a rising star», øyefaget er heldige å ha ham. Han har oppnådd hele 20 vitenskapelige artikler som medisinstudent. Jeg har aldri opplevd noe lignende tidligere, sier øyelege/professor Tor Paaske Utheim (til venstre), som er medgrunnlegger av Øyehelseklinikken/Tørreøyneklinikken. Han er rangert som nummer 9 av cirka 30 000 forskere i Norge hva publikasjonspoeng angår. Han er også Norges Blindeforbunds rådgivende øyelege.

Tørre øyne skyldes svekket tårefilm

Tårefilmen har tre lag. Det innerste laget består av slim som produseres av såkalte begerceller i øyets bindehinne (konjunktiva). Slimet bidrar til ernæring av den underliggende hornhinnen (kornea) og virker som et bindemiddel for den mye tykkere vannfasen av tårefilmen. Det er den vandige delen som smører øyet og skyller bort rusk. Vannfasen inneholder også en rekke næringsstoffer og antibakterielle stoffer. Den vandige delen av tårevæsken produseres av en stor tårekjertel bak yttersiden av øvre øyelokk (glandula lacrimalis) og flere mindre tårekjertler i øyets bindehinne. Helt ytterst i tårefilmen finnes et tynt fettlag som stabiliserer tårefilmen slik at fordampningen reduseres. Fettlaget lages av en rekke små kjertler som finnes på øyelokkskanten (de Meibomske kjertlene) og fordeles over øyeoverflaten hver gang man blunker.

Kilde: Store medisinske leksikon

Råd og tips til hva du kan gjøre selv

• Ta pauser fra skjermbruk: Reduser antall timer på skjerm: Justerer skjermavstand, lysstyrken på skjermen, kontraster, slik at du slipper å myse eller streve med å se. Vi blunker sjeldnere når vi ser inn i en skjerm. Ta pauser underveis: Ta pause hvert 20 minutt, bruk 20 sekunder på å se på noe langt unna.
• Ta pause fra kontaktlinsebruk: Bruk biller når du kan – linser når du må. Kontaktlinser er en kjent risiko og bruken burde begrenses til et minimum. Unngå å sove med linsene og alltid ha et par briller i veska.
• Tenk på luften du lever i: Luftkvaliteten innendørs med tørr og varm luft er en økende utfordring hvor vi i relativt nye boliger har balansert ventilasjonsanlegg, aircondition osv. I tillegg påvirkes lufta av forurensing fra vedfyring, biltrafikk og fabrikker.
• Vær bevisst på effekten av medisiner: Medisiner kan gi deg tørre øyne, selv om munntørrhet er nok mer kjent. Ta dette opp med legen din. Vanlige medikamenter som gis ved for eksempel plager med vannlating, mage/tarm-problemer, og psykiske lidelser, kan gi øyne- og munntørrhet.
• Fukt øynene: Prøv gjerne først reseptfrie øyedråper med tårevæske uten konserveringsmiddel, som kan fås på apoteket og du kan bruke ved behov. Eventuelt kan du prøve med salve eller gel på kveldstid. Det selges også spesielle våtservietter til å vaske øyelokkene med, eller du kan vaske øyelokkene med babysjampo. Du kan også legge på varme håndklær, kompresser eller spesialiserte øyemasker for å varme opp fettstoffene og så massere øyelokkene lett med hendene.
• Hva gjør du om dråper og salver ikke hjelper? Oppsøk optiker/lege om plagene ikke blir bedre ved den innsatsen du har gjort. Da kan de ta flere ulike tester som måler tårestabilitet, væskeproduksjon, sår på øyets overflate og se på hvordan de meibomske kjertlene har det. Basert på dette kan de gi råd om hva som kan være best for deg av videre behandling. Det finnes blant annet mange ulike øyedråper som er reseptbelagt, ulike varme- og fuktbriller som kan brukes hjemme og prosedyrer som kan gjøres på kontorer, som lysbehandling og manuell eller automatisk mobilisering av fett fra de meibomske kjertlene.