Vi trenger bedre synsoppfølging etter hjerneslag

Førsteamanuensis Torgeir Solberg Mathisen

Institutt for optometri, radiografi og lysdesign
Fakultet for helse- og sosialvitenskap

Synsproblemer gjør at man deltar i færre aktiviteter og endrer livet sitt mer enn man trenger etter et slag. Effekten av rehabiliteringen kan dessverre også bli lavere for de som ikke ser godt.

Det finnes flere tiltak for å redusere negative effekter av synsproblemer etter hjerneslag. Synsrehabilitering i tillegg til optimal korreksjon med briller eller linser, er viktig for å sørge for så godt syn som mulig. Råd for tilpassing av aktiviteter til en ny situasjon og god informasjon og opplæring er nyttig for alle, inkludert de pårørende.

Bedre rutiner

For å få tilbud om synsrehabilitering, må helsetjenesten første finne ut om pasienten har synsproblemer. Frem til nå har det ikke vært gode nok rutiner for å undersøke synsfunksjonen etter hjerneslag.

Dette har Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ønsket å gjøre noe med. Sammen med Norges Blindeforbund søkte professor Helle K. Falkenberg forskningsmidler fra Stiftelsen Dam. Vi fikk støtte til blant annet mitt doktorgradsprosjekt: Et slag for syn. Prosjektet er gjort i samarbeid med Kongsberg kommune, LHL hjerneslag, Norsk forening for slagrammede, i tillegg til Blindeforbundet og USN.

Målet med prosjektet var todelt:
- å løfte kompetansen om synsproblemer etter hjerneslag og
- få på plass rutiner for kartlegging av syn hos slagrammede.

Sammen utviklet vi et program for å lære opp helsepersonell i å bruke en metode for kartlegging av syn, kalt KROSS. KROSS er laget i Norge og står for Kompetanse om Rehabilitering av Syn etter Slag.

Gjennom doktorgradsprosjektet undersøkte vi:

• Hvordan opplever slagrammede at synet blir undersøkt og ivaretatt.
• Hva kan stå i veien for å innføre kartlegging av syn etter hjerneslag.
• Hvordan gikk innføring av synskartlegging med KROSS.

Usynlige synsvansker

Flere av deltagerne i studien hadde problem med synet som første symptom på hjerneslag. Noen fikk plutselig dobbeltsyn eller redusert synsfelt. Selv om det var ubehagelig så tenkte de ikke på at det kunne være tegn på hjerneslag. De valgte å vente og tok kontakt med fastlegen dagen etterpå. Da var det ofte for sent til å få akutt slagbehandling. Dette viser at folk trenger bedre kunnskap om at plutselige synsvansker kan være et tegn på hjerneslag.

Vi mener derfor at kampanjen for å øke befolkningens kunnskap om symptomer på hjerneslag burde inkludere syn: Plutselig problemer med å Prate, smile, løfte, og SE – da må du ringe 1-1-3.

Også under behandlingen i slagenheten opplevde pasienter at synet ikke ble kartlagt eller fulgt opp, i motsetning til de andre problemer etter hjerneslaget.

En deltager sa:
«… hadde resultatet av mitt slag vært at jeg hadde fått trøbbel med bein, arm eller et eller annet sånt noe, da hadde det vært oppfølging. Men med syn, det har tydeligvis ramlet helt bort.»

De slagrammede savnet at noen kartla synet på en systematisk måte og fulgte dem opp med informasjon og rehabilitering av synet.

Hindre for å få til synskartlegging i kommunen

Helsepersonell som arbeider med slagrammede i kommunen beskrev at de manglet kompetanse om syn og vurdering av synsfunksjonen. De hadde lært lite om det i sin utdanning og synsproblemer ble overlatt til optikere eller øyeleger som de ikke hadde noe særlig samarbeid med. På den annen side var de veldig motiverte for å styrke denne kompetansen. Selv om de i noen grad gjorde vurdering av pasientens syn under andre oppgaver som i fysisk og kognitiv kartlegging og rehabilitering så manglet de verktøy for å kartlegge, og språk for å beskrive synsfunksjonen.

En deltager beskrev det slik: «Så hadde optiker henvist til øyelege…og jeg sjekket de notatene i går… men du skjønner jo ikke en pøkk altså. Og det tror jeg ikke er bare meg. Det var liksom bare gresk da. Det er bokstaver og tall og det er noen sinnsyke ord som jeg bare… OK, hva er det her liksom?»

Synet kan kartlegges av tverrfaglig helsepersonell

Etter teoretisk og praktisk opplæring i bruk av KROSS verktøyet fortalte en av deltakerne at:

“Det er enklere å utføre en synskartlegging nå, når vi har lært noe konkret å bruke i kartleggingen. Da er det ikke så skummelt å mene noe om det heller på en måte”

Deltagerne erfarte at en tidlig synskartlegging var viktig for å tilpasse individuelle rehabiliteringstiltak. Blant annet gjorde KROSS det enklere å skille mellom synsvansker, kognitive problemer og motoriske problemer. Kartlegging bidro til at deltagerne kunne vurdere de ulike funksjonene på en bedre og mer presis måte. Det gjorde det lettere å starte rehabiliteringen i «riktig ende».

Gjennom de tre studiene har vi vist at tidlig kartlegging av synsfunksjon etter hjerneslag er både nyttig og mulig å utføre i tverrfaglig kommunehelsetjeneste. Deltakelse i prosjektet førte til både økt kompetanse og økt bevissthet om synets betydning for rehabilitering og aktiviteter i dagliglivet. Vår konklusjon er at vurdering av syn bør integreres i slagomsorg, og inkluderes i utdanningen av helsepersonell.

Tips til leseren:
Har du hatt slag og opplever problemer med synet? Da kan det være lurt å få synet vurdert av en optiker eller øyelege. Det kan være hvis du:
- får vansker med å lese
- får vansker med å bedømme avstand til ting og derav blir mer klumsete
- blir fortere sliten når du bruker synet

Og husk: Plutselig problem med prate, smile, løfte, se – da må du ringe 1-1-3!

Les mer her:

Hele doktorgraden: https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/handle/11250/2996240
Artikkel 1: https://rdcu.be/c0bgF
Artikkel 2: https://rdcu.be/c0bg3
Artikkel 3: https://rdcu.be/c0bhw