Gode råd i møte med synshemmede

Den hvite stokken

Når du ser en person med hvit stokk, er dette et signal om at personen enten er svaksynte eller blind. Stokken forteller at ”her kommer en synshemmet” og er et hjelpemiddel til å ta seg fram i omgivelsene. Stokken fanger opp hindringer, som fortauskanter eller stolper.

Førerhund

En førerhund i sele er på jobb, og må ikke forstyrres. Den kan bli distrahert og sette brukeren i fare ved at du klapper den, prater med den eller prøver å gi den en godbit. Dersom du har lyst til å klappe hunden, spør den synshemmede først!

Mange tror at førerhunden finner frem selv, men det er hele tiden brukeren som styrer ved å bruke korte kommandoord. Førerhunden har lov til å være med inn i matbutikker, på restaurant, kollektivtransport og andre offentlige steder.

Man trenger ikke være blind for å ha førerhund. Svaksynte med orienteringsproblemer har også glede av det fantastiske hjelpemiddelet, selv om de kanskje kan lese avisen.

I trafikken

Uten syn mister man mye informasjon om trafikkbildet. Synshemmedes oppfatning av omgivelsene baserer seg i stor grad på hørselsinntrykk.

Når du er syklist

Det er vanskelig å høre en sykkel og en som er blind vil ha store problemer med å oppfatte at du er i nærheten. Ta det litt rolig så oppstår det ikke sjokkerende situasjoner!

Når du er fotgjenger

Går du på rødt lys i et lyskryss vil en som er synshemmet ta dette som tegn på at det er klart og du kan derfor ufrivillig bringe han eller henne opp i farlige situasjoner. En førerhund ser ikke forskjell på rødt og grønt, slik mange tror.

Bak rattet

Noen ganger tuter bilister for å signalisere at det er ”klar bane”, men bilhorn betyr fare, så det er bare forvirrende med velment tuting. Kjør aldri forbi en bil som har stoppet foran et fotgjengerfelt. Parker aldri i fotgjengerfelt og forlat ikke bilen med bildøren/bagasjelokket åpen. Det kan skape farlige situasjoner. El-biler er utfordrende fordi de er stillegående og synshemmede hverken ser eller hører dem. Vær derfor særlig aktsom hvis du kjører slik bil.

Ledsagerteknikker

Svaksynte og blinde trenger fra tid til annen hjelp fra seende til å ta seg fram, f.eks. på steder hvor man ikke er godt kjent. Ledsagerteknikker gjør at man kan gå trygt, sikkert og smidig sammen.

Ledsagergrep

Ved å gripe over albuen på Mettes arm som henger rett ned, vil Vidar komme et halvt skritt bak og kjenne av måten hun beveger seg på, om hun går til høyre eller venstre, oppover eller nedover. For å vise hvor dør - håndtak, rekkverk og lignende er, bruker Mette ledsagerarmen. Hun legger hånda på rekkverket, og Vidar vil følge armen hennes ned og finne det.

Trange passasjer

Det er mange steder hvor det ikke er plass til å gå ved siden av hverandre, for eksempel på travle og trange fortau, eller i butikker. På slike steder må de gå bak hverandre. Når Mette legger ledsagerarmen sin bak på ryggen, vil Vidar gå inn bak henne.

Bytte side

Hvilken side av ledsageren man skal gå på, høyre eller venstre, er en smakssak. Det kan være situasjoner hvor det må byttes side, for eksempel gjennom døråpninger. Vidar går inn bak ledsageren, fører hånden over ryggen og søker hennes frie arm, for så å gå over på motsatt side. De har nå byttet side uten å miste kontakten. Slik kan de bytte side både under gange og mens de står stille.

Snu 180 grader

Av og til må man snu seg helt rundt. Da bruker man ledsagerarmen for å signalisere, det være seg å finne dørhåndtak eller peke ut retninger. Ledsag i mest mulig rette vinkler. Det gjør det lettere å orientere seg.

Dører

Det er flere måter å åpne/lukke dører på når man går sammen med ledsagergrep. Par som ofte går sammen, finner gjerne sin egen måte å gjøre det på. Dette kan være en grei metode: Vidar står ved hengslesiden. Mette åpner døra med ledsagerarmen. Da får Vidar informasjon om døra slår ut eller inn og kan lett finne dørhåndtaket ved å følge ledsagerarmen hennes med sin ledige hånd til dørhåndtaket.

Mette går først inn gjennom døra og gjør et lite stopp når Vidar er gjennom. Da får han tid til å finne dørhåndtaket på den andre siden og lukke etter dem samtidig som han beholder retningssansen. Bruker personen hvit stokk eller førerhund, vil det enkleste være at ledsageren igjen markerer hvor dørhåndtaket er, ledsagergrepet slippes til begge er gjennom døråpningen. Er det svingdører sier Mette fra om det, og Vidar beholder ledsagergrepet. Teknikk for trang passasje kan brukes her.

Trinn og trapper

Ved å gå mest mulig rett mot fortauskanter og andre trinn, er det mindre sjanse for snubling. Mette sier fra om det er trapp opp eller ned og bytter eventuelt side, slik at Vidar kommer på siden mot rekkverket. Når Mette skal ledsage Vidar opp eller ned trapp legger hun ledsagerarmen på rekkverket slik det er beskrevet tidligere. Hun skal være ett trinn foran Vidar slik at han får tid til å reagere på nivåforskjellene. Hun tar et lite stopp når de kommer til en avsats og til enden av trappen. Da kjenner Vidar at armen går tilbake til normal posisjon og han vil være et halvt skritt bak Mette igjen. Ved å ta et lite stopp på toppen eller bunnen av trapper, unngår Mette at Vidar tar et skritt ”i løse lufta”.

Å sette seg

Det finnes bedre teknikker for å få satt seg enn å bli dyttet på plass. Når Mette skal vise Vidar en stol, legger hun ledsagerhånden sin på stolryggen og Vidar følger armen ned og finner selv setet. Mette sier fra hvis stolen står inntil et bord. Da kan Vidar lokalisere bordet og trekke stolen ut. Inn mellom stolrekker hvor det er trangt om plassen beholder de det vanlige grepet, men beveger seg sidelengs skritt for skritt. Mette går først, og når hun har funnet setene passer hun på at de står rett foran dem før hun legger ledsagerarmen sin på seteryggen – eller på setet hvis det er enklere. Ut igjen på samme måten; Mette går først. I midtganger på buss og tog brukes teknikken for smale passasjer. Når de setter seg, går Mette inn til setet først og markerer samtidig seteryggene.

Bil

Mette viser Vidar dørhåndtaket på bilen, eller toppen av bildøra hvis den står åpen. Hun sier samtidig fra hvilken retning (høyre / venstre) fronten av bilen vender. Med en hånd på biltaket har Vidar kontroll slik at han slipper å slå hodet når han setter seg inn. Er det trafikk på den siden Vidar skal gå ut, åpner Mette døren for han, ledsager han inn på fortauet og viser i hvilken retning han skal gå.

En oppfordring til slutt:

Husk på at du aldri forlater en synshemmet i et åpent rom. Finn et sted han kan sitte, en handlevogn å holde i eller en vegg å lene seg mot. Da har han et holdepunkt.

• Vil du hjelpe en synshemmet, spør først 
• Si gjerne hvem du er når vi møtes 
• Snakk direkte til meg, ikke ledsageren min 
• Du behøver ikke heve stemmen når du snakker til meg 
• La meg ta deg i armen og følge dine bevegelser 
• Ikke forstyrr førerhunden min når den jobber 
• Vær naturlig, da går det alltid best

Mer informasjon: Hjelp vi har en blind pasient! Animasjonsfilmer rettet spesielt mot helsepersonell, men nyttig for alle.