• Tilretteleggingen skal være individuell. Det betyr at den skal ta utgangspunkt i dine individuelle behov.
• Det er også krav til universell utforming av skole og utdanningsbygg – som for eksempel ledelinjer, kontrastmerking og skilting. Det er en generell, ikke en individuell form for tilrettelegging. Dine behov for tilrettelegging kan derimot utfylle der universell utforming ikke er tilstrekkelig.
• Du har rett til egnet tilrettelegging. Dette betyr at for eksempel skolen eller utdanningsstedet sammen med deg må finne fram til en tilrettelegging som kan hjelpe deg.

Hvor går grensene for min rett til individuell tilrettelegging?

• Du har ikke krav på tilrettelegging hvis det er for dyrt, eller hvis den er nesten umulig å gjennomføre i praksis.
• Din tilrettelegging må ikke gå for mye ut over de andre elevene eller studentene.
• Du må fortsatt oppfylle læringskravene.

Det finnes ingen klare regler for hvor grensa går. Det forventes samtidig at offentlige undervisningssteder kan strekke seg langt, da de har nok ressurser. Og hvis for eksempel NAV Hjelpemiddelsentralen dekker noe av utgiftene til tilrettelegging, vil det være vanskelig for utdanningsstedet å si at tilretteleggingen er for dyr.

Hvem bestemmer hvilke tilretteleggingstiltak du kan få?

Det er viktig at tilretteleggingen faktisk hjelper deg. Så lenge tilretteleggingen gjør dette, er det opp til studiestedet å godkjenne tilretteleggingen du trenger.

Hvordan kan tilretteleggingen se ut?

Tilrettelegging kan være utvidet eksamenstid, pauser, hvor du sitter i klasserommet, ekstra utstyr eller dataprogrammer, eller tilpasninger av forelesninger slik som opptak eller liknende.