Når du skriver en klage om individuell tilrettelegging

• Beskriv hva som har skjedd og hva som har blitt sagt så ryddig og konkret som mulig. Ta med navn, sted, dato, tidspunkt og liknende informasjon så presist du kan.
• Har du noe bevis eller informasjon som støtter denne tolkningen av hva som har skjedd? Dette kan for eksempel være:
  • E-poster og brev.
  • Notater du har gjort rett etter at det skjedde. Da er det viktig å bevise at de ble skrevet rett etter hendelsen. Dette gjelder særlig hva som ble sagt.
  • Vitner. Navn og kontaktinformasjon må tas med. Skriv også gjerne hvilken rolle de hadde. Var vitnet tillitsvalgt? En kollega? En kunde?

Vær forberedt på å komme med motargumenter

Når det gjelder individuell tilrettelegging er det størst fare for å tape saken gjennom at Diskrimineringsnemnda konkluderer med at tilretteleggingen er uforholdsmessig ressurskrevende, eller at arbeidsgiver har gjort nok. Se andre avsnitt av likestillings- og diskrimineringsloven § 22.

Dette gjelder særlig dersom tilretteleggingen har konsekvenser for kolleger. Noen ganger kan en slik konklusjon være riktig, men ikke alltid. Du kan bidra til en best mulig vurdering gjennom å argumentere for følgende:

• At bedriften har nok ressurser. Et argument som går igjen, er nemlig at det koster for mye å ta hensyn til funksjonsnedsettelser. EU-domstolen har fastslått at det å spare penger ikke alene kan anses som en god nok grunn til å behandle noen dårligere. Dette følger av saken VL v Szpital Kliniczny, saksnummer C-16/19, avsnitt 59. Kopier gjerne dette avsnittet inn i saken din om dette er relevant.
• Et tips her er å få frem størrelsen og ressursene til arbeidsplassen i klagen, for eksempel informasjon fra deres nettsider. Da får du fram at penger og andre ressurser ikke er en unnskyldning for at virksomheten ikke tilrettelegger arbeidsplassen din.
• At tilretteleggingen ikke har urimelig store konsekvenser for kollegene dine. Her er det viktig å komme med gode motargumenter.
• Et annet argument som går igjen, er at det du trenger av tilrettelegging skaper for mye bry for ledelsen eller andre ansatte. Noen ganger kan det være helt riktig, men dette vektlegges ofte for mye. Her er det også viktig å komme med gode motargumenter.

Si hva du ønsker av sanksjoner – hvis du ønsker noen

Diskrimineringsnemndas vedtak forteller vanligvis om det som skjedde var lovlig eller ikke, og om du ble eller blir diskriminert. I tillegg har nemnda ulike sanksjonsmuligheter. For at nemnda skal kunne bruke disse sanksjonene må du be om det i klagen. Det betyr at du må si hvilke sanksjoner du ønsker hvis du ønsker mer enn en ren konklusjon på om du har blitt diskriminert.

• Diskrimineringsnemnda kan si om arbeidsgiver har oppfylt sin plikt til individuell tilrettelegging.
• Hvis du har tapt penger fordi du ikke fikk god nok tilrettelegging, kan du få erstatning. Da må arbeidsgiver betale det du har tapt.
• Du kan også få oppreisning. Det betyr at arbeidsgiver må betale deg litt penger fordi de ikke har gitt deg den tilretteleggingen du skulle ha.
• Diskrimineringsnemnda kan også pålegge arbeidsgiver å gi deg den tilretteleggingen du har krav på, og tvangsmulkt hvis de ikke gjør dette innen en frist. Det betyr at arbeidsgiver må betale penger til staten hvis de ikke gjør det nemnda sier de må gjøre.