Om diskrimineringsforbudet

Direkte forskjellsbehandling:

Direkte forskjellsbehandling er å behandle noen dårligere på grunn av for eksempel synshemming. Dette står i likestillings- og diskrimineringsloven § 7. Krav som må være oppfylt for at forskjellsbehandlingen utgjør ulovlig diskriminering:

• Du ble dårligere behandlet.
• Den dårligere behandlingen må være på grunn av funksjonsnedsettelsen.
• Forskjellsbehandlingen må ikke være lovlig. Du finner mer informasjon om hva som er lovlig forskjellsbehandling lenger ned.

Indirekte forskjellsbehandling

Det er i utgangspunktet heller ikke lov til å behandle folk likt, hvis det betyr at noen får det dårligere fordi de har en funksjonsnedsettelse. Dette står i likestillings- og diskrimineringsloven § 8.

Krav som må være oppfylt for at det skal være diskriminering:

• Dårligere behandlet eller dårligere resultat
• Den dårligere behandlingen må være på grunn av funksjonsnedsettelsen
• Forskjellsbehandlingen må ikke være lovlig

Du finner et eksempel på indirekte diskriminering og hvordan gå frem for å klage, ved å gå tilbake i veiledningen og lese fra «Når lik praksis for alle fører til indirekte diskriminering».

Lovlig forskjellsbehandling

Det kan likevel være lov til å behandle noen dårligere på grunn av synet deres. Da må det være en god grunn, og det må være nødvendig. Selv om de har en god grunn, må resultatet ikke være veldig urettferdig når man ser mål og konsekvenser i sammenheng. Dette står i likestillings- og diskrimineringsloven § 9. Alle vilkårene må være oppfylt for at forskjellsbehandlingen skal være lovlig. Det skal mye til for at direkte forskjellsbehandling kan anses som lovlig.

Økonomi kan være en del av vurderingen, men er ikke en akseptabel grunn alene til å forskjellsbehandle på grunn av funksjonsnedsettelsen. Dette har EU-domstolen fastslått i saken VL v Szpital Kliniczny.

Nekting av varer og tjenester på grunn av funksjonsnedsettelse er også straffbart ifølge straffeloven § 186, og kan anmeldes til politiet. Dette gjelder ikke universell utforming og tilgjengelighet. Da er det viktig å si at dette regnes som hatkriminalitet, siden det er noe politiet har plikt til å prioritere. Du finner informasjon om hvordan du gjør det her: Hatkriminalitet – Politiet.no. Straffesaker krever sterkere bevis enn saker for Diskrimineringsnemnda.