Om klagesystemet og loven

Om Diskrimineringsnemnda og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)

Diskrimineringsnemnda er et offentlig forvaltningsorgan som håndhever likestillings- og diskrimineringsloven. Det er dit du sender en klage på diskriminering, trakassering eller gjengjeldelse. Det skal være mulig for alle innbyggere i landet å få saken sin vurdert uavhengig av ressurser. Derfor er det gratis å få din sak behandlet av nemnda. Partene kan også velge om de vil bruke advokat, men må da betale for det selv. Diskrimineringsnemnda kan ikke gi deg råd om diskriminering og hvordan du formulerer klagen, men plikter få saken din opplyst.

Nemnda består av jurister som behandler klagen din. Lederne av de ulike avdelingene i nemnda har dommererfaring. Et sekretariat, som også er jurister, saksbehandler og forbereder klagen din. Sekretariatet skal sørge for at saken er best mulig opplyst før nemnda behandler den og fatter vedtak.

Les mer på nettsiden: www.diskrimineringsnemnda.no

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir deg råd og veiledning om diskriminering og hvordan du går fram for å klage. Juristene i LDO er eksperter på likestillings- og diskrimineringsloven. De har en gratis veiledningstjeneste du kan ringe eller kontakte skriftlig via deres digitale kontaktskjema.

LDO har også en pådriverrolle for likestilling og mot diskriminering i samfunnet. Ombudet kan derfor uttale seg i media og offentligheten. De rapporterer også til FN om likestilling, kurser virksomheter om likestilling, med mer.

Les mer om LDO: www.ldo.no

Hvem kan hjelpe med en klage på diskriminering?

• Kontakt gjerne Norges Blindeforbund (telefon 23 21 50 00) dersom du er medlem.
• Stopp Diskrimineringen bistår mennesker med funksjonsnedsettelse med diskriminering og klagesaker kostnadsfritt.
• Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) veileder alle som lurer på om de har blitt diskriminert.
• Noen organisasjoner tilbyr gratis rettshjelp fra studenter: https://gratisrettshjelp.no/
  Hvis du er elev i grunnskolen eller videregående skole, kan du også få hjelp fra elevombudene. Elev-, lærling- og mobbeombudene i Norge (elevombudene.no)

Hvordan kan klagen leveres eller sendes inn

Det er mest vanlig å sende klagen gjennom Diskrimineringsnemndas elektroniske klagesystem. Det er også trygt med tanke på personvern, så bruk det gjerne om klagen din inneholder sensitive detaljer. Det elektroniske klageskjemaet krever innlogging med Bank-ID.

Det er også mulig å ringe inn klagen via diktat, ta kontakt med nemndas sekretariat på tlf. +47 909 33 125 om du trenger det. Det er også mulig å sende klagen per fysisk post. Les mer på diskrimineringsnemnda.no.

Vær obs på at brev som sendes til deg i prosessen vanligvis sendes til digital postkasse slik som Digipost. Dersom du har en funksjonsnedsettelse som gjør kommunikasjon utfordrende har du rett på alternativ kommunikasjonsform. Det følger av forbudet mot indirekte diskriminering i likestillings- og diskrimineringsloven § 6 og § 8 og artikkel 21 i FN-konvensjonen om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse. Du kan derfor be nemnda kontakte deg på andre måter.

Hva skjer etter at klagen er sendt?

Når du klager til nemnda er det en topartsprosess, hvor begge parter skal komme til orde. Det betyr at den du klager inn, får et brev fra Diskrimineringsnemnda om at de er klaget inn. De skal da skrive et tilsvar med sin egen forklaring og argumenter om den påståtte diskrimineringen. Deretter skal klager svare på det. Da er det viktig å argumentere for ditt syn på saken. Du er ikke anonym overfor den du klager inn, men den som klager blir anonymisert i den offentlige versjonen av vedtaket.

Det er mange som opplever denne fasen som krevende og blir usikre på hva man skal svare. Det er også juridiske begreper i brev fra Diskrimineringsnemnda som kan være vanskelige å forstå. For at klagen din ikke skal avsluttes uten avgjørelse, er det lurt å be om veiledning. Kontakt gjerne Norges Blindeforbund (telefon 23 21 50 00), Stopp Diskrimineringen, eller be om veiledning hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) når du står i denne prosessen og lurer på hva du skal svare.

Hva oppnår du ved å klage på diskriminering?

• Det kan ha personlig verdi og betydning å få medhold i diskrimineringen. Du får et offentlig, juridisk vedtak på at du ble eller blir diskriminert.
• Diskrimineringsnemnda har ulike sanksjonsmuligheter for å gjøre at diskrimineringen opphører.
• De kan pålegge retting, stans og tvangsmulkt i form av dagbøter. Les mer i Diskrimineringsombudsloven § 11.
  I arbeidslivssaker kan du kreve oppreisning som økonomisk kompensasjon for diskriminering dersom klagen vinner fram. Les mer i Diskrimineringsombudsloven § 12.
• Du kan kreve erstatning i klagesaker på alle samfunnsområder hvis du har tapt penger på grunn av diskrimineringen. Les mer:
  
  • Diskrimineringsombudsloven § 12.
  • Diskrimineringsnemndas sider.

Å klage på diskriminering er nyttig for samfunnet

• Synliggjøring og dokumentering av diskriminering av syns- og hørselshemmede og andre funksjonsnedsettelser, hjelper flere enn deg.
• Klagesaker til Diskrimineringsnemnda er av interesse for media og organisasjonslivet. Det kan hjelpe saken din å få publisitet i media, alliere deg med interesseorganisasjoner og liknende.
• Klager som ikke vinner fram kan virke positivt likevel, gjennom kunnskap i Diskrimineringsnemnda, LDO og blant pådrivere for styrket likestilling og rettigheter. Derfor gir det samfunnsmessige ringvirkninger av å klage, uansett resultat.

Om loven og CRPD

Likestillings- og diskrimineringsloven

Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene.

Med funksjonsnedsettelse menes fysisk, psykososial eller kognitiv funksjonsnedsettelse som er, antas å være, har vært eller kan bli nedsatt. I tillegg verner loven personer som opplever diskriminering på grunn av sitt forhold til en person med funksjonsnedsettelse.

Loven gjelder på alle samfunnsområder, men ikke i nære relasjoner og liknende.

CRPD – FN-konvensjonen om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse

CRPD står for «The United Nations' Convention on the Rights of Persons with Disabilities». På norsk «FN-konvensjon om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse». Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2006 og trådte i kraft i 2008. Norge ratifiserte CRPD i 2013, men den er ikke gjort til en norsk lov slik for eksempel FNs kvinnediskrimineringskonvensjon er. Les mer på bufdir.no

Se også: https://www.blindeforbundet.no/om-blindeforbundet/nyhetsarkivet/menneskerettighetene-gjelder-ikke-for-alle