Hopp til innhold
Gå til forsiden. Logo, Norges Blindeforbund

Veileder i sosial inkludering av synshemmede elever i barne- og ungdomsskole

Råd, tips og inspirasjon – til foreldre og skoler

Innhold:


Denne veilederen skal være en hjelp til skoler som skal ta i mot synshemmede elever og til foreldre med synshemmede barn og unge. 

Norges Blindeforbund ønsker å bidra til at synshemmede elever opplever å være en del av det sosiale fellesskapet og at rammene rundt skolegangen blir forutsigbare og trygge. Vi håper at veilederen også kan være et viktig hjelpemiddel for å forebygge mobbing.

Vi har ikke alle svar, men ønsker å bidra med tanker, ideer, tips og erfaringer som er nyttige når en elev med synshemming skal begynne på en barne- eller ungdomsskole. Innholdet i veilederen er basert på informasjon fra erfarne rådgivere i Statped og medlemmer av både Norges Blindeforbund og Norges blindeforbunds ungdom.

Denne veilederen er rettet inn mot skolen. Sosial inkludering i barnehage omtales ikke direkte. Vi vil imidlertid understreke at et svært viktig grunnlag for læring og sosial samhandling legges i barnehagen. Mange av de refleksjonene, idéene og rådene som presenteres her vil imidlertid gjelde også for barnehagetiden. I tillegg vil det være momenter som er mer spesifikke for barn under skolealder. Man bør se på muligheten for å lage en tilsvarende veileder med foreldre og personell i barnehager som målgruppe.

Innledningsvis vil vi understreke at synshemminger er svært ulike, og hvert enkelt barn har sitt syn og sine personlige forutsetninger og behov. Synshemmede barn er like forskjellige som alle andre. Nettopp derfor må selvfølgelig skolehverdagen formes og utvikles med henblikk på hver enkelt elev.

En del blinde og svaksynte har tilleggsutfordringer og/eller andre funksjonshemminger, i tillegg til synshemmingen. Blindeforbundet er fullt klar over at rådene og tipsene som presenteres i denne veilederen vil kunne oppleves mer eller mindre nyttige og treffende med tanke på synshemmede med tilleggsutfordringer.

Blindeforbundet vil benytte anledningen til å takke alle skoleansatte for innsatsen dere gjør hver eneste dag, for å skape en god skolehverdag for alle.
Veilederen er utviklet med støtte fra Utdanningsdirektoratet.

Hva skal til for å lykkes?

Overgangen fra barnehage til skole og mellom barneskole og ungdomsskole er viktige milepæler for alle barn og foreldre. Men for barn med synshemming er disse overgangene ekstra kritiske og gjør synshemmede elever mer sårbare.

Etablerte relasjoner brytes og kunnskap og innsikt om barnet og familiens situasjon følger ikke nødvendigvis med fra ett ledd i barnehage- og skoleløpet til det neste.

Vi ønsker å vise hva skolepersonell og foreldre i fellesskap kan gjøre, for å lykkes med å skape en positiv skolehverdag for synshemmede elever. Et gjennomgående trekk i suksesshistorier om god inkludering er at både foreldre og ressurspersoner i skolene har vært tidlig ute og er godt forberedt.

Nederst i veilederen har vi lagt inn forslag til videre lesing via link til litteratur og nettsteder.

Hvordan er skolehverdagen?

Ipsos MMI (desember 2014) gjorde en spørreundersøkelse for Norges Blindeforbund. 81 foreldre til synshemmede barn svarte på undersøkelsen og ga et verdifullt innblikk i barnas skolehverdag.

80 % i utvalget er svaksynte eller sterkt svaksynte, 12 % er helt blinde.

29 % opplevde at skolen ikke gjorde noe eller gjorde altfor lite for å gi barnet full deltakelse sosialt.

72 % av de synshemmede elevene har undervisningstimer utenfor klassen hver eneste uke.

Informasjon, spesialpedagogisk hjelp og god dialog/samarbeid mellom foreldre og skole oppgis som svært viktig for at barna skal få venner på skolen.

Nær 90 % svarer at barnet har to eller flere venner. Men 47 % av foreldrene opplever at barnet deres har færre venner enn andre barn på skolen, og 51 % av foreldrene opplever at barnet deres har færre venner enn andre barn i nærmiljøet.

Barn med synshemminger liker i stor grad å leke med jevnaldrende barn, men det ser ut som om de kan være noe mer reserverte enn andre barn med å ta det første skrittet.

37 % av foreldrene oppgir at alle timer er tilrettelagt slik at deres barn kan delta i undervisningen. Det betyr at nær to av tre foreldre opplever at ikke alle timer er tilrettelagt.

Tilretteleggingen fungerer dårligst i matte og gym.

40 % i utvalget har opplevd mobbing på skolen. Dette er et meget høyt tall da det er nulltoleranse for mobbing. Elevundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet i 2014 viser at tilsvarende prosentandel mobbing i skolen generelt (alle elever) ligger på 3,9.

Tips og råd fra andre foreldre

Mange har stått i samme situasjon som dere, og vi vet mye om hva som skal til for å lykkes med å sikre gode skoledager for en synshemmet elev.

I undersøkelsen fra Ipsos MMI (2014) ble foreldre spurt om hvilke råd de ville gi til andre foreldre, hvilke tiltak de mente var viktige for at deres barn fikk venner og hva de gjorde for at barnet skulle få venner. Her følger et utvalg av nyttige tips fra foreldre med verdifull erfaring:


"Ta tidlig kontakt med skolen. Sørg for at lærerne får kurs FØR skolen begynner. Lærerne skal ikke bare ha kurs i hvordan håndtere undervisning av barn som er blinde. De må ha trening i tillegg til kurs ift. tilrettelegging av undervisningen."

"At de synshemmede barnas foreldre inviterer de andre barna hjem i utstrakt grad og legger til rette for aktiviteter som er populære for de besøkende barna. Lærer barna at "hvis du vil ha venner, må du være venn". Oppmuntre til å dele og å ta kontakt. Råde foreldre til å være åpne om diagnoser og om utfordringer som det synshemmede barnet har."

"Gi råd hvis foreldre er usikre, hvis barnet får nye venner, ta kontakt med foreldrene."

"Hvis han går ut sist i skolegården, kan det være veldig vanskelig å finne vennene sine. Å sørge for at han er med de personene han skal leke med i friminuttet på veien ut i pausen er veldig, veldig viktig. Hvis ikke faller du veldig lett utenfor. Dette er alfa og omega - hvis ikke du har noen å leke med faller du veldig, veldig lett utenfor."

"Skolen kan bidra med aktiviteter som er inkluderende. La barna i klassen selv få lov å være blinde og svaksynte en dag. Prøve å forstå det å være svaksynt. I hvert fall ikke pakke det vekk."

"Oppsøk andre som er i samme situasjon."

"Skolen kan lage vennegrupper og arrangere sosiale aktiviteter utenfor skoletid både med foreldre og barn."

"Skolen må legge til rette for aktive friminutt både sosialt og fysisk. Gi informasjon og opplæring av medelevene om den synshemmedes situasjon og begrensninger."

"Stimulere den synshemmede eleven til å være med på aktiviteter sammen med de andre elevene. Ikke legge begrensninger på annet enn det som er uforsvarlig. Tilby de andre foreldrene å følge barna deres til og fra aktivitet sammen med sitt eget synshemmede barn."

"Strekke seg ekstra langt i å invitere venner hjem."

Mobbing – synshemmede er utsatt

40 % av synshemmede barn (Ipsos MMI) har opplevd mobbing på skolen. Det er ubehagelig å vite hvor utsatt synshemmede elever viser seg å være. Men det er verre å ikke vite.

Mye kan gjøres for å forebygge og skape inkludering og et positivt sosialt miljø. Det hele begynner med å skape en felles forståelse hos skolen, elever og foreldre, om hva som er ok og hva som ikke kan aksepteres.

Når synshemmede barn og unge endrer atferd, er Blindeforbundets erfaring at dette ofte tilskrives synshemmingen. Man bør være forsiktig med å trekke slike slutninger. Ved atferdsendring bør man alltid gå grundig til verks for å finne frem til hva som er årsaken, og man må ha et vaktsomt blikk for om det kan ha med mobbing å gjøre.

Mange skoler har gode opplegg og tiltak for at alle elever skal oppleve sosial deltagelse. Antimobbeprogram/læringsmiljøprogram med øvelser og oppgaver for sosialt samspill, kan gjerne benyttes også med tanke på sosial inkludering av synshemmede elever.

Foreldre om mobbing

I spørreundersøkelsen som Ipsos MMI gjorde for Blindeforbundet i 2014 ble foreldre til synshemmede barn stilt flere spørsmål om mobbing. Det ga følgende funn:

40 % i utvalget har opplevd mobbing på skolen. Dette er et meget høyt tall da det er nulltoleranse for mobbing. Elevundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet i 2014 viser at tilsvarende prosentandel mobbing i skolen generelt (alle elever) ligger på 3,9.

63 % av de som har blitt utsatt for mobbing betegner mobbingen som alvorlig og 41 % opplevde at mobbingen var langvarig, det vil si at mobbingen varte i mer enn ett år.

28 % opplevde at skolen ikke gjorde noe med mobbingen.

75 % av foreldrene tror at mobbingen hadde direkte sammenheng med barnets synshemming.

Hva er uskyldig moro og hva er mobbing?

Noen flytter sekken til sin synshemmede klassekamerat.
Noen setter noe i veien, som gjør at den synshemmede eleven snubler.
Noen flytter ting på den synshemmede elevens pult, slik at hun ikke finner dem igjen.
Medelevene ler.
Uskyldig moro?
Nei. Dette er sårende og ydmykende for den utsatte eleven. Han eller hun mister kontroll og opplever å dumme seg ut.

Oppstartsmøte – start tidlig!

Blindeforbundet anbefaler at det første formelle møtet gjennomføres to år før overgang til ny skole.

Med god tid, ligger forholdene godt til rette for en grundig kartlegging av elevens behov og hvilken tilrettelegging som trengs før første skoledag.

Vi startet planleggingen to år før skolestart, sier Tage Gullstrand.Tage er pappa til tvillingene Ola og Emil. Guttene trives på skolen og har gode kompiser.
Her kan du møte Ola og Emil på NRK Super.

Første møte – hvem og hva?

Det er mange positive erfaringer og gode krefter å dra nytte av når foreldre og skole i fellesskap starter planlegging og forberedelser.

Disse instansene bør være med på første møte:
- Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)
- Statped
- Foreldre
- Spesialpedagog og pedagogiske ansvarlig fra barnehage /skole som barnet er i pr. nå
- Ledelsen ved skolene/barnehagen
- Ressursteamet/spesialpedagogisk team ved barnehage/skolene

To overordnede tema bør stå sentralt:
1. Hvem er eleven? Bli kjent med eleven personlig – interesser, sterke sider og utfordringer.
2. Faglig og praktisk. Elevens konkrete synshemming og kompetanseoverføring fra foreldre og fagpersoner.

Viktig knagger:

  • Kartlegging av forutsetninger og muligheter hos eleven som har en synshemming.
  • Hjelpemidler som kompenserer synshemmingen
  • Tilretteleggingsbehov 
  • Timeressurser
  • Timelærere
  • Assistenter
  • SFO – planlegging, tilrettelegging og ressurser
  • Endringer i det fysiske miljøet ved skolen
  • Kartlegge alle eventualiteter i forbindelse med synshemmingens egenart 
  • Sosial utvikling – skoleforberedende tiltak/gjøre eleven mest mulig klar før første skoledag 
  • Tilrettelegging for sosial inkludering i klasserom og skolegård/friminutt 
  • Kompetansedeling mellom barnehage og skole eller barneskole og ungdomsskole
  • Hvis punktskrift skal brukes, må lærer med engasjement og interesse utdannes 
  • Mulig og ønskelig med mobilitetstrening i forkant av skolestart?
  • Økonomi knyttet til anbefalte hjelpetiltak

Finn motiverte ressurspersoner

Hvem av pedagogene på deres skole ser det som en spennende mulighet å ta i mot og utdanne en synshemmet elev?

Skoleledelsen bør starte tidlig med å lete etter ressurspersoner som har interesse av - og ønsker å arbeide med den nye eleven som er på vei til dere. Synshemmede barn trenger stabile og kompetente pedagoger, som kan følge opplæringen og skolehverdagen gjennom flere år.

Motivasjonen og engasjementet er aller viktigst. Det er ikke nødvendig å være ferdig utdannet synspedagog for å starte undervisningen av en synshemmet elev. Flere høyskoler og universiteter har studieretning innenfor synspedagogikk, både på bachelor- og masternivå.

Ta kontakt med Statped for å få informasjon om utdanningsløp og kurs: www.statped.no/syn

To lærere – felles ansvar

Blindeforbundet anbefaler sterkt å sette sammen et team av to lærere, med like stort ansvar for klassen som helhet og den synshemmede eleven.

To lærere bør bytte på hvem som er klasseleder og hvem som er ressurslærer i klassen som har en synshemmet elev. Slik sikrer skolen at begge lærere opparbeider kunnskap og bygger en tett og god relasjon til eleven. Et slikt pedagogisk opplegg blir mindre sårbart, for eksempel med tanke på fravær.

Når begge lærerne er både klasseleder og ressurslærer, gir det klare signaler til medelevene om at den synshemmede er fullt og helt en del av klassen.

I et tolærersystem må det settes av tid til samarbeid og samkjøring mellom de to pedagogene.

Kurs – benytt alle mulighetene

Landet rundt tilbyr Statped kurs til lærere og assistenter som har synshemmede elever. Det finnes både kurs rettet mot oppstartfasen – når eleven er på vei inn i skolen eller nettopp har begynt – og kurs som gir påfyll underveis i elevens skoleløp.

Det er viktig at skolens ledelse setter av ressurser og tid, slik at lærere og assistenter får mulighet til å delta på kurs.

Det er naturlig at kunnskapen blir størst hos teamet som står nærmest den synshemmede eleven. Men det er viktig at alle skolens ansatte har innblikk i - og kjennskap til synshemmingen og den aktuelle eleven.

Ta kontakt med Statped lokalt, om hva de har av kurs som er relevante for dere og hvilket veilednings- og utdanningsopplegg som kan skreddersys til din skoles behov:
www.statped.no/om-statped/organisasjonskart/

Foreldremøte – åpenhet er suksessfaktor 

Informasjon til omgivelsene er en svært viktig suksessfaktor for sosial inkludering. I denne sammenhengen er foreldremøte et viktig første treffpunkt.

Målet med informasjonen på foreldremøtet må være at de nærmeste omgivelsene skal bli trygge på elevens synshemming på sosiale arenaer som bursdager, vennebesøk, i klasserommet og skolegården og på fritidsaktiviteter.

Å informere om egen synshemming er i de fleste tilfeller en styrke, og åpenheten bidrar til forståelse for hva synshemmingen innebærer. Informasjonen skal bidra til at foreldre og barn forstår at det er greit å spørre hvis det er noe de er usikre på.

Konkret og skreddersydd info

Det som legges frem bør være konkret og skreddersydd med tanke på akkurat den eleven som er i klassen. Synshemminger er svært ulike, og hvert enkelt barn har sitt syn og sine personlige forutsetninger og behov.

Synshemmede barn er like forskjellige som alle andre, og det gjelder å tegne et bilde som gjør at medelever og foreldrene deres blir kjent med personen – individet – og ikke bare funksjonshemmingen.

Det er lett å falle i den fellen at det som legges frem blir for ensidig fokusert på begrensinger og utfordringer. I planleggingen bør foreldre og lærere tenke like mye på hva som kan formidles om alt det eleven mestrer og kan få til.

Hvordan er det å være synshemmet?

Blindeforbundet har gode erfaringer med bruk av blindfold eller simulatorbriller, for å gi et innblikk i hvordan det er å være synshemmet.

Foreldre på lag

Foreldrene er en viktig informasjonskanal inn til barna som går i klassen.

Konkret og trygghetsskapende informasjon på foreldremøter gjør klassekameratenes mødre og fedre til viktige medspillere for sosial inkludering.

Foreldrene til den synshemmede eleven bør oppfordre medelevenes foreldre til å ta kontakt om det er noe de lurer på.

Et eksempel: En familie skal arrangere fødselsdagsselskap. Jubilanten vil gjerne ha fotballbursdag. Arrangørforeldrene lurer på hvordan det vil bli for den synshemmede klassekameraten. Her gjelder det at vertskapet tar en telefon: Hvordan kan bursdagen planlegges og gjennomføres på en måte som gjør at alle blir inkludert? Finnes det en måte aktiviteter kan tilrettelegges på? Det meste kan løses på en god måte, bare man snakker sammen. Da unngår man å ende med at usikkerhet gjør at den synshemmede gutten eller jenta ikke blir invitert.

Selv trekke grenser for åpenhet

Åpenhet er bra, men det finnes ingen fasitsvar på hvor åpen man skal være. Enhver familie må få sette sine egne grenser.

Skolen, foreldrene og eleven bør ha et formøte for å bli enige om innholdet i informasjonen som skal gis, og for å sikre struktur, trygghet i formidlingen og en positiv og engasjerende form.
Eleven må bli hørt!
Eleven eier sin synshemming. Foreldremøter er i utgangspunktet ikke en arena der elever er med. Men det er viktig at eleven får vite at synshemmingen skal tas opp og at han eller hun får komme med innspill om hva som er viktig å formidle. Dette gjelder uavhengig av elevens alder.

Praktisk info til medelevers foreldre:

  • Mobilitetstrening i nye hus, slik at eleven vet hvor trapper, toalett, kjøkken og andre viktige rom i huset er når de er på besøk.
  • Lek og samspill, med vekt på den konkrete synshemmingen.
  • Matsituasjonen.

Hvem kan bidra på møter med foreldre og medelever?

  • Statped
  • PPT i kommunen
  • Norges Blindeforbund

Skolen og foreldrene bør vurdere å hente inn en synshemmet ungdom eller voksen som kan fortelle om egne erfaringer og gi tips og råd. Blindeforbundet er gjerne behjelpelig i arbeidet med å finne en person som kan tenke seg å bidra: www.blindeforbundet.no

Godt informerte klassekamerater

Klassekamerater som er godt informerte gir et viktig grunnlag for at den synshemmede eleven skal bli inkludert og delta aktivt i sosialt liv på skolen og i fritiden.

Foreldrene er den mest sentrale informasjonskanalen inn til klassekameratene. Derfor er foreldremøtene viktige også med tanke på barnas forståelse og innsikt. Men i tillegg er det avgjørende med god og konkret informasjon direkte til medelevene.

Viktig informasjon til klassekamerater er:

  • Generell skikk og bruk når du er sammen med synshemmede.
  • Informasjon om synet til eleven i klassen.
  • Hvordan være synshemmet? Bruk gjerne blindfold og simuleringsbriller lik synet til eleven.

Merk imidlertid at praktiske oppgaver med blindfold og simuleringsbriller kan skape en reaksjon hos den synshemmede eleven. Når de andre elevene tar av blindfolden eller simuleringsbrillene, kan de komme til å le. Dette bør den synshemmede eleven forberedes på: Det er ikke ham eller henne medelevene ler av, men selve øvelsen og opplevelsen av at de plutselig ikke kan se.

  • Praktiske oppgaver for å lære ledsagerteknikker.
  • Informasjon om de tekniske hjelpemidlene som eleven bruker i klasserommet til daglig.

Statped er behjelpelig med å gi tips til lærere, elev og foreldre om det å informere i klassen. Statped holder også kurs for klasser med synshemmede elever.

Den synshemmede eleven og hans eller hennes muligheter, forutsetninger og behov endrer seg i løpet av skoleløpet. Derfor er det viktig at medelevene ikke bare informeres én gang for alle. Blindeforbundets erfaring er at en slik prat gjerne kan gjentas årlig.

Informasjon bør ikke deles bare med elevens hovedklasse, men også med medelever i annen klasse- og gruppeinndeling.

Sosial kompetanse hos den synshemmede eleven

Det er viktig at det stilles krav til sosial kompetanse hos alle elever, inkludert den som har en synshemming.

Sosiale ferdigheter læres sammen med andre. Den viktigste sosiale læringen får derfor alle elevene – inkludert den synshemmede eleven - integrert i klassefellesskapet, i aktivt samspill med andre. Én til én-opplæring gir ikke samme effekt.

Alle elevene og hele klassemiljøet nyter godt av tiden som investeres i å utvikle sosial ferdigheter.

Skolene har sosiale handlingsplaner og kompetansemål i sosiale ferdigheter, og disse skal også den synshemmede følge. Utfordringen for synshemmede er at sosial kompetanse i stor grad også er visuell, elever lærer av å se på medelever. Derfor vil den synshemmede trenge opplæring der språket skaper forståelse for kompetansemålene i sosial handlingsplan.

Sosiale ferdigheter begynner man å lære tidlig, og et svært viktig grunnlag for læring og sosial samhandling legges i barnehagen.

Den viktigste læringen – mobilitet og ADL

Å bli god til å være synshemmet og settes i stand til å beherske dagligliv og skole, er kanskje den viktigste læringen for din synshemmede elev.

Mobilitetstrening og trening i å beherske dagligdagse aktiviteter må inngå i opplegget for å skape en inkluderende skolehverdag.

Mobilitetstrening:

Alle ønsker å være selvhjulpne og uavhengige. Ved å gi synshemmede barn tilstrekkelig mobilitetstrening, legges grunnlaget for selvstendighet og utfoldelsesmuligheter.
Mobilitetstrening er positivt i sosiale sammenhenger. For stor avhengighet av ledsager kan være uheldig for sosial deltakelse og kan gjøre at den synshemmede kvier seg for å delta.

ADL – trening:

ADL står for Activities of Daily Life, og ADL - trening handler om å lære å beherske dagligdagse aktiviteter. De fleste seende kan ta grunnleggende teknikker og gjøremål knyttet til dagliglivets aktiviteter for gitt – de trenger ingen spesiell oppfølging for å få dette til. For synshemmede barn og unge, må det investeres tid og ressurser i ADL.
I foreldreundersøkelsen som Ipsos MMI gjorde for Blindeforbundet (2014) var det under halvparten av foreldrene som svarte at deres synshemmede barn hadde fått opplæring i ADL.

Bruke kroppen

Når man ikke ser eller ser svært dårlig, er det naturlig at man vil oppleve å snuble litt. Nettopp derfor er fysisk styrke og kroppsbeherskelse spesielt viktig for akkurat disse barna. Både lærere og foreldre bør legge til rette for - og motivere til fysisk aktivitet og trening, for at synshemmede barn og unge skal oppleve størst mulig mestring i hverdagen.

Jobbe med kroppsspråk

Barn som er sterkt svaksynte eller blinde kan ha et annerledes kroppsspråk og gi færre signaler enn det omgivelsene forventer.

Et annerledes kroppsspråk kan skape usikkerhet hos foreldre, lærere, medelever og andre i barnets omgivelser – reaksjonsmønsteret er uvant, og ikke helt slik vi kjenner det fra andre barn.

Blindismer eller blindefakter er kroppsspråk som oppstår som følge av at man ikke kan feste blikket rundt seg og ikke kan observere andres kroppsspråk. Der normalt seende kan observere omgivelsene og bruker sin energi på dette, vil synshemmede barn ofte kompensere ved å stimulere seg selv gjennom fakter og bevegelser.

Minimer blindefakter
Siden blinde og svaksynte gjerne ikke oppfatter andres kroppsspråk og ser andres reaksjoner, kan disse barna naturlig nok ikke se på andre og "herme" etter hva de gjør og ikke gjør. Synshemmede elever kan derfor lett legge seg til bevegelser som ikke er vanlige for andre. Dette kan være å rugge, fekte med armene, riste på hodet eller klø seg mye i hodet. Blindefakter gjør at det synshemmede barnet skiller seg ut, og dette kan være uheldig i sosiale sammenhenger.

Synshemmede barn kan ha en tendens til å «se» ned når de snakker med andre. Det kan virke lite tillitvekkende og hindre kontakt. Et barn som ikke kan se de han snakker med, må ofte lære at han likevel bør rette blikket mot samtalepartnerne.

Det kan oppleves vanskelig å korrigere barnet. Men Norges Blindeforbund anbefaler sterkt at man, så langt mulig, forsøker å få barnet til å minimere blindefakter. Det er krevende å avlære fakter i voksen alder, og dessverre vil det ikke vekke tillit hvis en voksen mann sitter og rugger mens han legger frem viktig informasjon i et jobbmøte. Blindefakter kan bli et direkte hinder i arbeidslivet.

Blindefakter bør jobbes med fra den synshemmede er nyfødt, og gjennom hele skole- og barnehageløpet bør den synshemmede gjøres bevisst sitt eget kroppsspråk.

Når vi anbefaler å jobbe målrettet for å minimere blindefakter, så vil vi imidlertid understreke at vi er fullt klar over at dette ofte er krevende og at en del vil kunne oppleve at man ikke lykkes med avlæringen.

Lære om mote og utseende

Mange barn og unge er opptatt av mote og utseende. Dette er viktig også for den synshemmede eleven.

Som en del av å være sosialt deltagende og inkludert, er det en stor fordel å vite hva som til enhver tid er populært innenfor eksempelvis klær, sminke og hår. Dette gjelder fra barnehagestadiet, med prinsesser og biler, til man blir større og det å ha «den rette» buksa og jakka er viktig.

Synshemmingen gjør deg ikke mindre interessert i hva du har på deg og hvordan du tar deg ut.
Men der andre bruker synet til å se hva medelever har på seg, må dette fortelles muntlig til den synshemmede eleven. Mens barna er små, er dette ting som foreldrene fint kan følge opp. Men ettersom barnet blir ungdom, vil ikke foreldrene nødvendigvis være dem som med troverdighet kan fortelle om moter og trender. I denne perioden av livet, er det viktig at også den synshemmede selv er involvert i hva som er populært.

Det kan være en god idé å lage grupper på skolen, der mote, klær og trender blir diskutert, med og uten voksne til stede. Det er ikke dermed sagt at blinde og svaksynte skal ha eller få alt som til enhver tid er «in», men de bør ha innsikt i hva som rører seg og hva jevnaldrende er opptatt av.

Digitale døråpnere

PC og Ipad er i daglig bruk på mange skoler. Synshemmede elever bruker digitale verktøy for å kompensere synstapet. Det gir spennende muligheter.

Et godt tips er å legge til rette for at klassens synshemmede elev kan bruke digitale hjelpemidler som sosiale døråpnere. Elevens spisskompetanse og tilgang til eksklusive og spennende digitale verktøy vil fenge interesse og engasjement hos klassekameratene.

For øvrig er det viktig at skolens elektroniske plattformer kan brukes av alle – inkludert elever med synshemminger.
Hva hjelper den synshemmede til å få oversikt i klasserommet?

  • Opprop når skoledagen starter gir oversikt over hvem som er til stede.
  • Bruk navn når læreren ber noen svare, ikke pek eller si «du».
  • Ved bruk av visuelle virkemidler, som for eksempel bilder, beskriv tydelig og konkret hva som vises - farger, plassering, etc.. 
  • Læreren må synstolke film. 
  • Beskriv nøyaktig hvor ting er.
  • Lær elevene å bruke beskrivende språk. Beskrivende språk er rikt, god språkbruk i seg selv, og det fyller inn for det den synshemmede eleven ikke kan se. 
  • Ressurslæreren må være øynene til eleven og synstolke det som skjer i klasserommet. 

Synstolking:
Synstolking er å beskrive hendelser og omgivelser som fanger oppmerksomheten til klassen og som ikke er beskrevet med ord fra klasseleder eller medelever.

Samarbeid skole – hjem

Positiv og tydelig kommunikasjon mellom skole og hjem er viktig, og for å få til et godt samarbeid må partene kjenne hverandre godt.

For lærere og foreldre til synshemmede barn, har det ekstra stor betydning at samarbeidspartnerne utfyller hverandre i opplæringen av barnet: Skole og hjem bør ha felles forståelse av forventningene til hverandre, realistiske krav til eleven og rette oppmerksomheten mot felles mål.

Nyttige tiltak for god kommunikasjon:

  • Hyppige møter (oftere enn man vanligvis har).
  • Regelmessig mailkontakt og telefonsamtaler. 
  • Tidlig kontakt og dialog – på bekymringsstadiet, før eventuelle utfordringer vokser seg større enn nødvendig. 
  • På barneskolen kan også kommunikasjonsbok som ligger i elevens sekk være en god løsning. 

For elever med en individuell opplæringsplan (IOP), er det IOP som ligger til grunn for felles mål og arbeid med opplæringen. Tydelige forventninger fra skolen, som er den profesjonelle parten, er viktig.

Det er skolen som har ansvar for undervisningen. Foreldrenes ansvar vil være å følge opp slik at eleven når målene gjennom gode arbeidsprosesser og ved å legge til rette for at eleven skal klare å oppnå forventet resultat.

Det ligger klare føringer for skole-hjem-samarbeidet. Slik sett skal kravene til kommunikasjon mellom foreldre og lærere være ivaretatt i retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet.

Hjelpemidler og pedagogiske tiltak

Skole og hjem må være samsnakket om bruk av hjelpemidler og en felles linje med tanke på oppfølging, krav og forventninger til den synshemmede eleven.

Hjelpemidlene skal kompensere for elevens synstap og er viktige for at eleven skal ha fullt utbytte av opplæringen. Hos den synshemmede eleven kan det oppstå vegring mot hjelpemidlene. Dette forebygges best ved at skole og hjem snakker samme språk og legger seg på en mest mulig felles linje.

Også når det gjelder organisering av de spesialpedagogiske tiltakene, er det viktig at skole, hjem og eleven er enige.

Felles strategier og metoder
Det kan være lett å synes synd på den synshemmede eleven. Erfaringen er imidlertid at det sjelden er til særlig hjelp. Blindeforbundets oppfordring er at man, så langt råd er, unngår å la den synshemmede eleven «få slippe» fordi den blir sliten, utmattet eller oppgitt. Generelt sett vil det å gi etter ikke bidra til elevens utvikling.

I denne sammenhengen blir skole-hjem-samarbeidet avgjørende. Det gjelder å finne frem til felles strategier og metoder, for å motivere og hjelpe eleven videre.
Inkludering – i alle fag og all undervisning
Fritak fra enkelte fag og spesielle undervisningsopplegg utenfor klasserommet og klassefellesskapet virker ekskluderende og vil ofte svekke den synshemmede elevens faglige utvikling og læring.
Blindeforbundets sterke anbefaling er full inkludering av den synshemmede eleven - i alle fag og all undervisning, i klasserommet, sammen med medelevene.
Så finnes det konkrete tilfeller hvor det er formålstjenlig å avvike fra en slik hovedregel. Hensynet til læringsutbytte i en konkret sammenheng og elevens beste kan tilsi at den synshemmede eleven gis enkelte tilbud utenfor klasserommet. Blindeforbundets poeng er imidlertid at terskelen for å ta eleven ut av klasserommet bør være høy.
I en rapport fra NTNU Samfunnsforskning (2014) stilles spørsmålene: Er det slik at barn og unge med sansetap inkluderes i skolen? Og: Hvilke inkluderingsutfordringer møter barn og unge med sansetap i skole og fritid? I rapportens oppsummering skrives følgende om å ta elever ut av klassefellesskapet:
Det er interessant at resultatene våre indikerer at det å reise på korttidsopphold på døveskolen synes å være mindre problematisk enn å bli tatt ut av sin vanlige klasse hele eller deler av dagen. Det er plausibelt at det er mindre stigmatiserende å være fraværende i en periode fra hele skolen, enn å «bli tatt ut» på et eget rom eller lignende, på en måte hvor medelever bli vitne til at det skjer.(«En av flokken», Kermit, Tharaldsteen, Haugen, Wendelborg, NTNU 2014).
NTNU-rapporten finner du her:
http://samforsk.no/Sider/Publikasjoner/En-av-flokken.aspx
Fritak fra undervisning kan virke fristende. Konsekvensen blir ofte at eleven ikke oppnår full studiekompetanse og at han eller hun mister muligheter med tanke på veivalg senere i livet. Behov for tilrettelegging er ikke fritaksgrunn.

Fritak ekskluderer

I en undersøkelse fra Ipsos MMI (2014) svarer 38 % av foreldre med synshemmede barn over 13 år at barnet deres har fått fritak i enkelte fag. Før beslutning om fritak, må alle – eleven, foreldre og pedagogisk personale – ha innsikt i alle konsekvenser. Det er viktig å ta hensyn til at hvis en elev ikke deltar i eksempelvis gym eller mat og helse, så vil det virke sosialt ekskluderende.

Ofte tenker man at tilrettelegging er vanskelig, uten at det i virkeligheten stemmer. Det gjelder å spørre om råd og tips. Kontakt gjerne Statped, eller finn frem til andre som har funnet løsninger og overvunnet hindringer før dere. Blindeforbundet i ditt fylke vil være behjelpelig.

Skolemateriell og SFO – viktig for fellesskapet

Mange elementer påvirker om den synshemmede eleven føler seg som en del av fellesskapet med medelevene: Det er blant annet viktig å ha tilgang på samme læremateriell som klassekameratene og å ha mulighet til å delta på arenaene der de andre elevene er.
Tilgang på undervisningsmateriell er en avgjørende faktor for at alle elever skal inkluderes og komme aktivt med i skolehverdagen. Over halvparten av foreldre med synshemmede barn forteller at barna deres har fått tilrettelagte skolebøker for sent (Ipsos MMI). Skolen må være tidlig ute med å bestille tilrettelagte læremidler og aktivt følge opp at materiellet blir ferdig til rett tid.

Knytte vennskapsbånd på SFO

Skolefritidsordningen (SFO) er en fin arena for å knytte bånd og å få venner. Inkludering av en synshemmet elev på SFO kan kreve planlegging og tilrettelegging, men det er viktig og fullt ut overkommelig. Også i SFO-tiden er motivert, engasjert og kompetent personell en nøkkelfaktor.
En synshemmet elev som ikke kan gå på SFO eller som blir gående for seg selv i SFO-tiden, kan oppleve å miste venner eller gå glipp av en mulighet til å bygge sosialt fellesskap.
Av foreldreundersøkelsen som Ipsos MMI har gjort for Blindeforbundet (2014), fremgår det at 38 % av foreldrene opplever at deres synshemmede barn har blitt middels, dårlig eller meget dårlig inkludert på SFO.

God i populære aktiviteter

Hva kan eleven motiveres og hjelpes til å bli virkelig god i? Gjerne noe fysisk, en lek eller et spill, som også medelevene synes er spennende.
Alle barn synes det er morsomt å hevde seg i populære aktiviteter. Derfor anbefaler Blindeforbundet sterkt at foreldre og skolen arbeider aktivt for å se muligheter.

Ett eksempel: Med Magnus Carlsens suksess har sjakk blitt en stadig mer populær aktivitet. De fleste er ikke klar over at blinde også kan spille sjakk og at det finnes egne sjakkbrett for blinde og sterkt svaksynte. Sjakkspill er en fin og inkluderende aktivitet, både i skole- og SFO-tiden, hvis eleven selv er interessert og motivert.

Aktiv fritid

For selvbilde, personlig utvikling, mestrings- og fellesskapsfølelse er det også viktig å oppfordre og motivere den synshemmede eleven til å delta i fritidsaktiviteter utenom skoletiden – idrett, musikk, kultur, etc. Mange skoler legger til rette for, eller oppfordrer til, vennskapsgrupper, familiegrupper, elevkvelder og andre sosiale arenaer på fritiden. Blindeforbundets erfaring er at slike tiltak bygger gode relasjoner og et trygt og godt sosialt miljø.

Synshemmede elever får også mye igjen for å møte andre synshemmede barn. Her er sommerleirene til Norges Blindeforbund en ypperlig mulighet. Foreldre oppgir at barna deres har veldig stort utbytte av leirene allerede fra barna er i 5-6 årsalderen.

På Statpeds klassetrinnskurs møter synshemmede barn andre blinde og svaksynte på samme alder. Blindeforbundet vil oppfordre til å benytte dette tilbudet.

Friminutt – aktiv tilrettelegging

For en synshemmet elev er det krevende å orientere seg ute i skolegården og å skaffe seg den oversikten som trengs for å delta aktivt i lek og aktiviteter.

Seende barn kan ofte ha en mer spontan lek enn synshemmede. For den synshemmede eleven er ledsager en nøkkelressurs.
I denne sammenhengen er mobilitetstrening viktig. Treningen skal gi eleven oversikt over uteområdet. Den synshemmede skal vite hvor lekeapparater er og hvordan skolegården ser ut. Da blir det lettere å finne fram til medelever i lek.

Å øve på aktiviteter er viktig for å komme inn i aktiv lek. Det er alltid enkelte leker som er populære hos elevene og som det er viktig at også den synshemmede kan reglene på.

Læreres og ledsageres rolle

Læreren må bidra til å lage avtaler med medelever. Å snakke høyt sammen i klassen før friminuttet, om hvor – og hva elevene i klassen ser for seg å leke, er viktig. På barneskolen er erfaringen at en aktiv lærer kan ha gode muligheter til å styre og tilrettelegge for inkluderende aktiviteter.

Den voksne ledsageren som er ute med den synshemmede eleven må være tilgjengelig til enhver tid, men ikke fotfølge eleven. Lag avtaler med eleven om at voksenpersonen holder seg på avstand, men er der når det trengs.

Etterhvert som elevene blir tryggere, bedre kjent og eldre, er det viktig at læreren i friminuttene blir mer og mer en usynlig observatør. Læreren må tenke på hvordan han skal gjøre seg selv overflødig og lage en plan for hvordan eleven kan hjelpes til å beherske sosial deltagelse mest mulig på egenhånd.
Mange elever med synshemming har assistenter. Assistentene har ofte stor betydning for innhold og kvalitet i skolehverdagen og for sosial deltakelse.

Organiserte aktiviteter – mer moro for alle

Organiserte aktiviteter gir lek og moro for alle elever. Organisering og tilrettelegging skaper vennskap og fysisk aktivitet.
Trivselslederprogram, der enkelte elever organiserer aktiviteter i friminuttet, er ett eksempel på en god ramme for å inkludere alle.
Medelever som ledsagere i friminutt kan være bra, men den voksne ressurspersonen må være i nærheten.

Ungdomsskolen – enkle tiltak, stor effekt

Det er klart behov for planlegging og tilrettelegging for sosial inkludering også i ungdomsskolen. Lærerne er fortsatt nøkkelressurser – pedagoger som legger til rette på en diskret måte, slik at man unngår at eleven føler seg stigmatisert eller utsatt for særbehandling.

Det er ingen grunn til at styrte aktiviteter i skolegården opphører på ungdomsskolen. Også i denne aldersgruppen vil tilrettelagte aktiviteter være sosiale døråpnere for mange. Men det må gjøres på en måte som ikke stiller den synshemmede eleven i forlegenhet.

Fysiske aktiviteter fremmer sosial deltagelse og inkludering – her kan både skolegård og gymsal brukes. Og også for ungdommer i alderen 12 – 16 år, er det viktig å snakke felles i klasserommet om hva elevene skal gjøre i friminuttet.

Bruk klasserommet

Mulighet for å bruke klasserommet som en sosial arena i friminuttet vil bidra til oversiktlige rammer for den synshemmede eleven. Å høre på musikk, være på nettet og å spille spill, gir sosiale rammer som kommer hele klassen til gode. Slike aktiviteter styrker samholdet og samspillet for alle elevene.

Ofte kan det oppnås mye med god planlegging og et våkent blikk fra lærerens side. Ett eksempel: Klassens synshemmede elev gis pulten som står rett ved døren. På den måten blir det lettere for henne å hekte seg på medelever på vei ut i friminuttet.

Enkle tiltak har ofte stor betydning.

Kort oppsummert – viktige suksessfaktorer

1. Start tidlig. Vær tidlig ute og godt forberedt. Blindeforbundet anbefaler et første møte to år før eleven skal begynne. 

2. Alle gode krefter. Dra nytte av all ekstern kompetanse og erfaring: 

  • PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste i kommunen)
  • Statped
  • Norges Blindeforbund
  • Likemenn – blinde og svaksynte eller foreldre til synshemmede, som kan dele erfaringer. 
  • Barnehagen og skolen som eleven kommer fra. 
     

3. Finn de rette lærerne. Motivasjon og engasjement er viktigst ved valg av nøkkelpersoner. Utnytt dernest alle gode muligheter for kurs, utdanning og faglig påfyll på synspedagogikk. 

4. Åpenhet er en suksessfaktor – i møte med medelever, foreldre og alle skoleansatte. 

5. Positiv, tydelig og konkret informasjon til alle i elevens omgivelser. 

6. Eleven eier sin funksjonshemming. Uansett alder, må han eller hun trekkes aktivt med i planlegging, forberedelse, informasjonsdeling og utviklingsarbeid. 

7. Lærere og assistenter må jobbe målrettet for at eleven skal komme aktivt med i lek og aktiviteter. Aktivt arbeid med sosiale ferdigheter hos alle elever, inkludert den synshemmede eleven, må stå sentralt. 

8. Å bli god til å være synshemmet er kanskje den viktigste læringen for din synshemmede elev. Derfor må mobilitetstrening og trening i å beherske dagliglivets aktiviteter inngå i opplegget for en inkluderende skolehverdag.

9. Full inkludering av den synshemmede eleven – i alle fag og all undervisning – i klasserommet og sammen med medelevene. (Dette som en hovedregel. Det kan finnes gode begrunnelser for unntak i konkrete situasjoner, men terskelen bør være høy.) 

10. Skole-hjem-samarbeid. Tett kontakt og positiv og tydelig kommunikasjon mellom skole og hjem. Et viktig element vil være å finne frem til en mest mulig felles linje hjemme og på skolen, med tanke på oppfølging, krav og forventninger til eleven faglig og sosialt.

Nyttige nettsteder

- www.statped.no
- www.statped.no/fagomrader-og-laringsressurser/syn
- www.statped.no/om-statped/ finn kontaktinformasjon til regionene
- www.statped.no/skolelydbok
- www.blindeforbundet.no
- www.sansetap.no
- www.udir.no (Utdanningsdirektoratet)
- www.nav.no
- www.helsedirektoratet.no
- www.frambu.no
- www.sjeldnediagnoser.no
- www.albinisme.no
- www.aniridi.no
- www.rpfn.no (Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge)
- www.kabb.no (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte)
- www.nlb.no (Biblioteket for lyd og punkt)
- www.optikerne.no
- www.ortoptist.no

Nyttig litteratur:

Tips og råd:

Statped – håndbok ppt-tjenesten, svaksynte barn og unge 
En skole for alle – brosjyre fra Blindeforbundet
Synsveileder fra Statped
Spørsmål og svar om synshemmede barn og unge
Synshemmede og non-verbal kommunikasjon
Statped om bevegelsesglede for synshemmede
Tilrettelegging av fysisk aktivitet
Orientering og mobilitet
Utdannningsdirektoratet om hjem-skole-samarbeid

Regelverk og retningslinjer

Utdanningsdirektoratet om rettigheter for blinde og svaksynte elever
Utdanningsdirektoratet – veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og tekniske hjelpemidler

Brukererfaringer

Portretter med synshemmede barn og unge
NRK Super – møt tvillingene Ola og Emil
Shahzab fem år – filmsnutt om mobilitetstrening

Hjelpemidler

Statped om hjelpemidler
Blindeforbundet – tilbud, kurs og arrangementer
Aktiviteter i dagliglivet – hjelpemidler
Statped om opplæring i kompenserende ferdigheter

Sist oppdatert: 22. oktober 2020