Keratokonus sett med optikerens øyne

Av: Optiker Anne Norvik Jervell

Diagnostisering

Keratokonus kommer, som de fleste øyesykdommer, ofte snikende og gjerne tidligere på ett øye, og det kan ta tid før pasienten oppdager synssvekkelsen.

Tidlig keratokonus kan være vanskelig å oppdage for optikere og øyeleger også. I tidlig fase ser de fleste greit med briller og standard linser og man må gjøre helt spesifikke undersøkelser for å avdekke endringene i hornhinnen. I tidlig fase er det kun topografi (kart over hornhinnen) som gir sikker diagnose.

Hvordan keratokonus utvikler seg er veldig individuelt. Mange lever lykkelig uvitende om at de har keratokonus mens andre kan få store problemer med syn og synskomfort og utviklingen kan skje raskt.

Det er viktig å oppdage sykdommen på et tidlig tidspunkt for å hindre unødig tap av syn. Keratokonuspasienter skal følges nøye og må henvises til behandling med corneal crosslinking (CXL) og det helst før synet har blitt vesentlig redusert. Behandlingen herder hornhinnen og er dermed ment å hindre videre utvikling, men lover ingen bedring i syn.

Hjelpemidler

Hvilket hjelpemiddel er best for meg? Ja – det er det store spørsmålet som optikeren må ta stilling til, i samarbeid med pasienten.

Keratokonus finnes i ulike versjoner og i særdeles forskjellige alvorlighetsgrader. Lysspredningen og reflekser påvirkes av konusens plassering og pupillstørrelse og i tillegg til at mennesker har individuelle måter å sortere synsopplevelsene på.

Å gjøre en grundig synsundersøkelse er viktig, tidkrevende og vanskelig både for optiker og pasient. Det er ikke et fasitsvar på hva som er riktig brillestyrke, men man søker hva som gir optimal synskomfort og ikke nødvendigvis skarpest syn. Og – det er viktig å ha en brille selv om synet i de aller fleste tilfeller vil bli best og mest stabilt med en ”skreddersydd” kontaktlinse. Øyene må ha en pause fra linser av og til og ved infeksjoner skal jo ikke linser brukes. Da er det viktig å se litt og ikke perfekt.

Ved mild keratokonus kan briller og standard myke kontaktlinser fungere fint. Men om sykdommen utvikler seg vil ikke synet bli godt med annet en med mer skreddersydde og spesielle og ofte da en type stabil/hard kontaktlinse.

Ved siden av briller og linser kan enkelte ha god hjelp av filterbriller som må tilpasses i forhold til bruken.

Optikeren skal hjelpe deg med søknad til NAV om refusjon av utgifter til hjelpemidler.

Hvilken linse skal man velge?

Det finnes mange ulike varianter. Hva optikeren anbefaler vil være avhengig mange ting som blant annet alvorlighetsgrad og type konus eller om pasienten er transplantert, pasientens synskrav, jobbsituasjon, hobbyer og fysiske parametere som pupillestørrelse, øyespalte, tårefilm og generell øyehelse

Her er noen alternativer:

• Briller eller standard myke kontaktlinser
• Individuelt tilpassede myke spesiallinser. Det er ulike typer myke keratokonuslinser på markedet og som i mange tilfeller gir veldig gode resultater spesielt på milde til moderate konuser og også på transplanterte hornhinner.
• Gaspermeable (stabile/harde) kontaktlinser. Tradisjonelt har dette vært førstevalg for å gi optimalt syn til konuspasienter. Små linser - mindre enn hornhinnen. Gir gjerne optimalt og stabilt godt syn men en ulempe med intens følelse av rusk i øyet i tilvenningsperioden.
• Piggyback. Hard linse over en myk standard kontaktlinse (gjerne daglinse) gir bedre komfort en hard linse direkte på hornhinnen. Må følges ekstra nøye for å hindre dannelse av uønskede blodkar inn i hornhinnen på grunn av oksygenmangel.
• Hybridlinser. Bygger på ”piggyback” prinsippet med hvor kjernen av linsen er hard og kanten er myk. Gir skarpt syn og god komfort.
• Sklerale og semisklerale linser. Stor stabile/harde linser (større enn hornhinnen). Gir gjerne optimalt og stabilt syn og er mer komfortable enn små gaspermeable linser.
• 3D-printede linser. Det tas en avstøpning av øyet og linsen lages dermed helt unik.

Tips:

• IKKE KLØ (ja – vi vet det er lett å si….!!)
• Ha en brille til avlastning (dette gjelder alle linsebrukere) eller avlast ved å gå uten noe.
• Følg opp anbefalte kontroller hos optiker og øyelege
• Bytt linser til anbefalt tid
• Overhold den daglige anbefalte bæretiden: Ikke bruk linsene lenger enn hva optikeren anbefaler – optikeren er opptatt av øyehelsen din og ikke bare av du skal se godt.
• Hold øynene dine rene og skyll gjerne øynene med saltvann eller kunstige tårer før du setter på linser.
• Brukt kun produkter som du blir anbefalt av optikeren din og spør om råd hos din tilpasser om du ønsker eller vurderer å bytte til et annet produkt. For enkelte linser er det vesentlig at de renses på en bestemt måte. Noen linser har også et belegg som kan ødelegges ved bruk av enkelte produkter.
• Ta godt vare på hjelpemidlene dine selv om du får de dekket av NAV – de er kostbare!