Diskriminering i arbeidslivet, jobbsøking

Hva har skjedd? Eksempel

Ari er jobbsøker, og trenger tilrettelegging fordi han er nesten blind. I det daglige bruker han førerhund for å komme seg rundt. Nå har han søkt på flere jobber og ikke engang kommet til intervju, og mistenker at det er fordi han er åpen om sine behov for tilrettelegging. Nå er det en stilling han vil søke på, og han vil ikke lenger finne seg i å bli diskriminert. Han ønsker først og fremst å få jobben. Er det noe han kan gjøre for å redusere muligheten for å bli diskriminert? Hvis han blir diskriminert, hva kan han gjøre med det?

Hvilke rettigheter og plikter har du?

Lovlig og ulovlig forskjellsbehandling 

Utgangspunktet er at du ikke skal bli behandlet dårligere fordi du har en synshemming.

I arbeidslivet er direkte forskjellbehandling på grunn av synshemming eller andre funksjonsnedsettelser bare lov hvis egenskapen er strengt nødvendig for å klare jobben. Les mer om lovlig og ulovlig forskjellsbehandling.

Individuell tilrettelegging

Du har krav på egnet individuell tilrettelegging både i ansettelsesprosessen og når du er i jobb. Det finnes unntak, for eksempel hvis det koster for mye sammenliknet med bedriftens ressurser. Du må selv fortelle hva slags tilrettelegging du trenger for at denne plikten skal kunne bli gjennomført.

Du kan lese mer om reglene for individuell tilrettelegging her.

Tips for jobbsøkere om diskriminering

Jobbsøking er krevende for de fleste, og arbeidsgiver har stor frihet til å ansette den de anser som mest «personlig egnet». Det skjer ofte usaklig forskjellsbehandling i ansettelsesprosesser, og noe av det er diskriminering. Men arbeidsgiver må følge kriteriene de har opplyst om i stillingsannonsen. 

Her finner du noen tips om ting du kan gjøre for å redusere muligheten for å bli diskriminert. Du finner også tips om hvordan du kan avdekke og bevise diskriminering. Siden disse tingene delvis overlapper, får du dem samlet.

Les mer om hva du kan gjøre.

Hvordan går du fram for å klage til Diskrimineringsnemnda?

Flere krav må være oppfylt for at Diskrimineringsnemnda skal konkludere med at du har blitt diskriminert som jobbsøker.

Når du skriver en klage, bør du svare på disse spørsmålene:

Har du blitt behandlet dårligere enn andre? Eller har noen nøytrale krav gjort du ble stilt dårligere på grunn av synsnedsettelsen?

• Beskriv hva som har skjedd og hva som har blitt sagt så ryddig og konkret som mulig. Ta med navn, sted, dato, tidspunkt og liknende informasjon så presist du kan.
• Hvorfor mener du at du har blitt behandlet dårligere?
• Har du noe bevis eller informasjon som støtter denne tolkningen av hva som har skjedd? Dette kan for eksempel være:
  
  • E-poster og brev.
  • Notater du har gjort rett etter at det skjedde. Da er det viktig å bevise at de ble skrevet rett etter hendelsen. Dette gjelder særlig hva som ble sagt.
  • Vitner. Navn og gjerne kontaktinformasjon. Skriv også hvilken rolle de hadde hvis du vet. For eksempel tillitsvalgt, kollega eller en kunde.

Hvorfor tenker du at den dårligere behandlingen skjedde på grunn av din funksjonsnedsettelse?

• Er det noe som ble sagt eller skrevet? Rekkefølgen på hendelsene kan også være av betydning. Beskriv hva som har skjedd så konkret og tydelig du kan.
• Visste de at du hadde en synshemming? Hvordan vet du at de visste det?
• Også her bør du legge ved bevis om du har.
• Har de sagt noe som kan tyde på diskriminering? Beskriv det så nøyaktig du kan. Les eventuelt Eksempler på utsagn som kan tyde på diskriminering for ideer om hva det kan være.

Vær forberedt på motargumenter

Det er viktig å ha en ryddig og detaljert forklaring, og legge ved all dokumentasjon du har som støtter forklaringen din. Hvis du klarer å vise at det er grunn til å tro at diskriminering har skjedd, er det motpartens tur til å bevise en av flere ting:

• at de ikke har behandlet deg dårligere likevel,
• at den dårligere behandlingen ikke var på grunn av funksjonsnedsettelsen, eller
• at de hadde gode grunner til å behandle deg dårligere, og at dette var nødvendig. De må også vise at resultatet ikke ble for urettferdig eller uproporsjonalt om man ser saken fra begge sider.

For folk med en funksjonsnedsettelse er det størst fare for å tape saken gjennom at Diskrimineringsnemnda anser forskjellsbehandlingen for saklig, nødvendig og rettferdig. Her skjer det av og til feil. Det kan du gjøre noe med ved å argumentere godt for at forskjells- eller likebehandlingen ikke var saklig, nødvendig eller rettferdig.

• Et argument som går igjen, er at det koster for mye å ta hensyn til funksjonsnedsettelser. EU-domstolen har fastslått at det å spare penger ikke alene kan anses som en god nok grunn til å behandle noen dårligere på grunn av deres funksjonsnedsettelse. Dette følger av saken VL v Szpital Kliniczny. Kopier gjerne dette avsnittet inn i saken din om motparten argumenterer med økonomiske ressurser.
• Et annet argument som går igjen, er at det du trenger av tilrettelegging skaper for mye bry for ledelsen eller andre ansatte. Noen ganger kan det være helt riktig, men dette vektlegges ofte for mye. Her er det viktig å komme med gode motargumenter.
• Det er viktig å legge ved bevis eller dokumentasjon som støtter forklaringen din. Her kan du lese mer om bevis.

Praktisk informasjon hvis du vil klage til Diskrimineringsnemnda

Bruk gjerne nemndas klageskjema i Word som kladd før du sender inn. Det er vanligst å sende klagen via elektronisk klageskjema.
Du kan også be om å få snakke med dem, enten ved at de ringer deg opp eller ved å ringe dem på telefon +47 909 33 125 mellom klokka 10 og 14. Det er mulig å sende en klage ved å diktere over telefon til nemndas sekretariat.

Om du trenger veiledning om diskriminering og klageprosessen, ta gjerne kontakt med Norges Blindeforbund (telefon 23 21 50 00), Stopp Diskrimineringen stopdisk.no, eller Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) som også kan veilede deg.

Les mer om ulike måter du kan sende klagen, og om klageprosessen her.

Si hva du ønsker av sanksjoner

Diskrimineringsnemndas vedtak forteller vanligvis om det som skjedde var lovlig eller ikke, og om du ble eller blir diskriminert. I tillegg har nemnda ulike sanksjonsmuligheter. For at nemnda skal kunne bruke disse sanksjonene må du be om det. Det betyr at du må si hvilke sanksjoner du ønsker hvis du ønsker mer enn en ren konklusjon på om du har blitt diskriminert.

Hvis du har tapt penger på grunn av det som skjedde, kan nemnda bestemme at de som ikke ga deg jobb må gi deg erstatning. Det betyr at de som har diskriminert deg betaler like mye penger som du tapte fordi du ikke fikk jobben. For å kunne få erstatning må du bevise hvor mye du tapte og at det skjedde på grunn av diskrimineringen.

I alle klagesaker som handler om arbeid kan Diskrimineringsnemnda også gi oppreisning. Det betyr at den som har diskriminert må betale litt penger til den som har blitt diskriminert. Det kan nemnda gjøre uansett om du har tapt penger eller ikke. Du kan få både oppreisning og erstatning, eller en av delene. For å kunne få oppreisning må du be om det i klagen din.

Det er ikke mulig å få en jobb hvis de har ansatt noen andre, selv om de diskriminerte deg under ansettelsen. Den som har fått jobben har rett til å beholde denne.

Eksempel på tekst i klagen

Jeg fikk ikke stillingen. Det innebærer at jeg ble behandlet dårligere enn den som fikk stillingen.
Den som fikk jobben, hadde kortere og mindre relevant erfaring enn meg. Jeg hadde med førerhund, og lederen innrømmet at det var vanskelig å ha med hund der på grunn av åpent kontorlandskap. Noen kolleger er allergiske.

De har altså latt være å vurdere meg som jobbsøker fordi jeg har førerhund. Det å ha førerhund gjelder bare blinde og svaksynte. Jeg mener derfor at jeg er direkte forskjellsbehandlet på grunn av funksjonsnedsettelse.

Jeg viser til at adgangen til direkte forskjellsbehandling er svært begrenset ifølge likestillings- og diskrimineringsloven § 9. Selv om det er saklig å ikke ville ha en hund på kontoret, har de ikke vurdert muligheten for å gi meg eget kontor. Det kreves veldig gode grunner for å nekte noen jobb bare fordi de trenger førerhund. Det var derfor ikke nødvendig eller forholdsmessig å nekte å vurdere meg for stillingen.

• Ari la ved e-posten han skrev rett etter intervjuet, og referater fra telefonsamtalen med daglig leder som bevis.
• Siden det ikke var noe informasjon om hvor mye Ari eventuelt ville tjent hvis han begynte i kommunen, var det ikke mulig å regne ut hva han hadde tapt på å bli diskriminert. Ari ba derfor ikke om erstatning, men han ba om oppreisning.
• Det ble da opp til kommunen å bevise at det var andre grunner til at de ikke ansatte Ari. De prøvde å si at Mahmoud, som fikk jobben, var mer personlig egnet. Da Ari fikk lese tilsvaret, ba han dem begrunne hvorfor Mahmoud var bedre personlig egnet, og bevise det. De hadde ingen notater som var gjort under intervjuet om dette. Alle bevisene deres var laget lenge etter ansettelsesprosessen.
• Diskrimineringsnemnda konkluderte derfor med at Ari hadde blitt diskriminert på grunn av sin funksjonsnedsettelse. Kommunen måtte betale 40.000 i oppreisning til ham.

Les forklaring til utforming av klagen.

Avgjørelser fra Diskrimineringsnemnda og LDO

Diskriminert i rekrutteringsprosess

• Synshemmet jobbsøker diskriminert i jobbintervju på folkehøgskole: DIN-2021-364
• Jurist fikk ikke stilling som saksbehandler/rådgiver: DIN-2022-79
• Fikk ikke stilling som vaktmester grunnet sterkt nedsatt hørsel: DIN-2021-23

Førerhund, uttalelse fra LDO

• Nektet adgang til kafe med førerhund. På en arbeidsplass gjelder liknende hensyn: LDO-2011-11602.

Flere steder du kan få juridisk hjelp med diskriminering i arbeidsliv

• Likestillings- og diskrimineringsombudet gir veiledning om likestilling og diskrimineringsloven og hva du kan gjøre. Les gjerne deres sider om diskriminering på jobb.
• Mange fagforeninger tilbyr juridisk hjelp til medlemmene sine.
• Det finnes organisasjoner hvor jusstudenter gir gratis hjelp. Se Gratis Rettshjelp – Juridisk hjelp fra studentrettshjelpstiltakene.
• Mange advokater gir deg en halv time med gratis veiledning.
• Noen innboforsikringer gir deg hjelp fra advokat.